NRK Meny

Norge må endre kurs

USA startet «krigen mot narkotika» på 70-tallet. Nå tar de til vett, og endrer kurs for sin narkopolitikk. Norge må følge etter.

Medical Marijuana

«Vi er stolte av at vi har lave fangetall, og vi kritiserer andre land for brudd på menneskerettighetene. Nå hadde vi invitert folk fra fjerne land som Jamaica, Portugal, Uruguay og Ecuador for å fortelle om bedre måter å løse våre sosialpolitiske problemer,» skriver kronikkforfatteren. Bildet viser en ansatt i California vanne marihuanaplanter for medisinsk bruk

Foto: Rich Pedroncelli / Ap
Willy Pedersen byline
Professor i sosiologi, Universitetet i Oslo

Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Kronikkvignett Ytring

Jeg har vært på seminar. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) var arrangør, sammen med Europarådet. Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg ønsket smilende velkommen til eksperter fra mange land. Formålet var å belyse cannabisfeltet, før de viktige UNGASS-forhandlingene i FN, hvor narkotikapolitikken skal opp til debatt. – Vi møtes for å lytte og lære, sa Heiberg.

Vi fikk høre om den siste utviklingen i Canada hvor den nyvalgte statsministeren Justin Trudeau gikk til valg på å legalisere cannabis. Det ble pekt på den ferske høyesterettsdommen i Mexico, som konkluderte med at landets cannabisforbud strider mot grunnloven. Vi fikk høre hvordan Portugal, med stort hell, avkriminaliserte bruk og besittelse av alle narkotiske stoffer i år 2000. Justisministeren på Jamaica beskrev landets erfaringer med å avkriminalisere bruken av cannabis, mens koordinatoren for narkotikapolitikk i Ecuador appellerte om å ende hele den «krigen mot narkotika» som USA startet i 1971.

De svakeste straffes

Hvorfor er kriminaliseringen av bruk og besittelse av narkotiske stoffer uheldig? Det har liten effekt på forbruket, hevdet ekspertene. De landene som har myket opp sine narkolover har ikke et høyere forbruk enn andre. Men viktigst: Det er alltid de svakeste som straffeforfølges. Menneskerettigheter blir satt til side. I mange land er fengslene fylt opp med etniske minoriteter og fattigfolk som sitter på lange narkodommer.

Antallet narkotikaforbrytelser fortetter bare å øke. Forklaringen må ligge i politiets og rettsvesenets prioriteringer.

Willy Pedersen

Alle de internasjonale ekspertene var enige om at de ønsket avkriminalisering av bruk av cannabis. Representanten fra delstaten Washington, en av de fire amerikanske delstatene som også har legalisert bruken og åpnet for regulert salg, fortalte at arrestasjonene for bruk og besittelse av cannabis – som var svært høye – så å si har falt bort. Han hevdet politi og rettsapparat nå bruker tiden på langt mer fornuftige ting

Neste år skal innbyggerne i California stemme over legalisering av cannabis. Det blir antageligvis den store globale endringen. California er USAs mest folkerike stat, med 40 millioner innbyggere. De sier antakelig ja, og da endres nok hele den internasjonale situasjonen, ble det sagt. Talskvinnen for Uruguay presenterte landets planer for legalisering, men med en mild polemikk mot USA: I Uruguay skal staten ha full kontroll. I de amerikanske delstatene er privat kapital inne. Flere forskere advarte mot dette.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter.

Manglende ambisjoner

Men så spurte en av gjestene: Hva med den norske narkotikapolitikken? Hva mener nordmenn om kriminaliseringen av brukerne? Og hvorfor var det ingen innledere fra de skandinaviske landene på seminaret? Det ble stille. Alle visste nok at det ikke er her man finner ambisiøse reformer av en feilslått narkopolitikk.

Narkopolitikken er i endring, over hele verden.

Willy Pedersen

Det ga en merkelig følelse å sitte der. Vi regner gjerne Norge for å ha verdens beste velferdsstat. Vi er stolte av at vi har lave fangetall, og vi kritiserer andre land for brudd på menneskerettighetene. Nå hadde vi invitert folk fra fjerne land som Jamaica, Portugal, Uruguay og Ecuador for å fortelle om bedre måter å løse våre sosialpolitiske problemer.

Jakter slitne narkomane

Like før seminaret kom de siste tallene for kriminalitetsutviklingen i Norge. Det er mye å glede seg over: Det totale omfanget av etterforskede forbrytelser har falt med hele 34 prosent de siste 15 årene. Men antallet narkotikaforbrytelser fortetter bare å øke. For alle lovbrudd utført av ungdom i aldersgruppen 18–20 år er to av tre siktelser knyttet til narkotika. Er dette såkalte «profesjonelle bakmenn»? Nei, det er nokså små saker som dominerer dette bildet.

De landene som har myket opp sine narkolover har ikke et høyere forbruk enn andre.

Willy Pedersen

Men hva skyldes det? Øker bruken av narkotika her i landet? Blir det flere selgere? Nei, det er ingenting som tyder på det. Forklaringen må ligge i politiets og rettsvesenets prioriteringer. I fjor så vi også en økning i narkotikaforbrytelser i Norge. Da gikk Riksadvokaten ut med en advarsel: «Politiet skal ikke løpe etter slitne narkomane for å pynte på oppklaringstallene sine.» Jeg tror Riksadvokaten bør gjenta advarselen. Små narkosaker gjøres nemlig ofte opp på stedet. Bevisene er klare. Politikammeret får rask saksbehandling. Det var økningen i anmeldte og etterforskede narkolovbrudd som i år bidro mest til økningen i den samlede oppklaringsprosenten.

Vi trenger reform

Narkopolitikken er i endring, over hele verden. Neste år vil den stå på dagsorden i FN. Det er prisverdig at Helse- og omsorgsdepartementet inviterer til seminarer av denne typen. Men det kunne være fint om også Norge meldte seg på i ordskiftet, med innledere som slo i bordet med vilje til reformer.

Også våre fengsler er fulle av fanger som sitter på narko. Det var USA som startet denne «krigen mot narkotika». Nå tar de til vett, og endrer kursen. Vi bør følge etter.

Rus, rusomsorg og ruspolitikk er kveldens tema i Debatten, som du kan se her eller på NRK1 klokken 21.30.

Direktesendt debattprogram med programleder Ingunn Solheim.