Kriminalitet truer Europa

Hva skjer når det finnes en vare som er billig å produsere, men kjempedyr å selge? Konkurranse naturligvis, og store fortjenestemarginer. I et vanlig marked ville prisene gradvis blitt presset ned og prisen ville etablert seg i en balanse mellom produksjonskostnader, tilbud og etterspørsel.

Men når varen er forbudt, skjer noe annet.

Da kjempes kampen om markedsandeler i det skjulte og med hensynsløse virkemidler. Det er det som skjer på verdensmarkedet for kokain og annen narkotika. Det har blitt en global handelsvare som har ødelagt flere latinamerikanske land, og som nå truer med å gjøre det samme i Europa.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson har uttalt at de nærmest har en latinamerikansk voldssituasjon. Det er en mildt sagt oppsiktsvekkende uttalelse og gjengkrigene i Sverige er bare et av flere eksempel.

Det er de største havnene ut mot Atlanterhavet som merket det først: Le Havre i Frankrike, Antwerpen i Belgia eller Rotterdam i Nederland.

I Urix sier Belgias justisminister Vincent Van Quickenborne at 50 prosent av innbyggerne i Antwerpen er redde. Det var over 100 tilfeller av angrep med bomber, granater, utpressing og ildspåsettelser. Han kaller det narkoterrorisme.

Dette er Antwerpen. Ikke Miami eller Mexico City, men en by som ligger rett i nærheten av det politiske maktsentrum i Europa, Brussel. Andre narkotikaruter går gjennom det sørlige Europa med enda svakere statelige institusjoner.

Det globale kokainmarkedet er enormt. Etter et lite fall i kokainbruk under pandemien, er den på nytt stigende, ifølge FN-organet UNODCs årlige rapport. I 2020 ble det produsert 2000 tonn kokain og beslagene har begynt å øke verden over igjen. I havnen i Antwerpen ble det bare i fjor beslaglagt 110 tonn kokain, en brøkdel av hva som slipper inn på det europeiske markedet.

Med så høy profitt som kokain eller annen narkotika gir, har de kriminelle gjengene økonomiske muskler til å utfordre statsinstitusjoner. Det skjer i fattigere land hvor for eksempel Ecuador har gått fra å være et av de fredeligste stedene i verden til å bli helt ødelagt, men også mye nærmere oss som i Belgia.

Van Quickenborne har selv levd på hemmelig adresse og har hatt politibeskyttelse på grunn av truslene han utsettes for. Det koster altså å stå opp mot organiserte kriminelle for folkevalgte også i europeiske land. Advarselen hans er tydelig. Det vil ramme hele Europa og med det alle våre institusjoner.

Det kan begynne forsiktig, for eksempel med havnearbeidere og tollere i førstelinjen som lokkes inn i en mørk verden, først kanskje med penger. Avisen Le Monde skriver for eksempel at et adgangspass til havnen i Le Havre kan ha en verdi på mellom 60 000 og 100 000 kroner.

Det kan være fristende i et samfunn med lave arbeiderlønninger og store ulikheter. Men det er ingen vei tilbake når du først har satt en fot innenfor de kriminelle nettverkene. Etter de første pengebeløpene, kommer trusler og vold.

Deretter fortsetter forråtnelsen av statsapparatet oppover næringskjeden til politi og justismyndigheter, hvis den ikke stanses.

Det er lett å tenke at dette ikke rammer oss her i Norge. Selv om motstandskraften nok er sterkere hos oss enn i andre land, er det ingen grunn til å være naiv. Gjengkrigene som raser i Sverige, har narkotika som drivkraft. De bør være en påminnelse om hvor galt det kan gå.

Det er kamp om markeder, en kamp om penger, også der. Norsk og svensk politi har startet et samarbeid på tvers av grensen. Det er nødvendig og i hvert fall ikke for tidlig. Kripos sier jo at det kriminelle Foxtrot-nettverket allerede opererer her i landet.

Flere store narkotikabeslag i Norge gjør at Kripos frykter nå at Norge kan bli et transittland. Med det følger korrupsjon og vold, også her hjemme. I sommer ble det gjort nok et kjempebeslag på et Bama-lager. I alt er 2000 kilo kokain beslaglagt i år, mot 117 kilo året før. Det kan ha sammenheng med at europeisk politi og tollmyndigheter har skjerpet kontrollen i havner på kontinentet.

Det er fortsatt ikke for sent å gjøre noe, men i en global verden finnes det ikke noe slikt som et problem som bare rammer de andre.