Norge har en strømpriskrise, skriver to ordførere som også er medlemmer av Alternativ energikommisjon. De skylder på kraftsamarbeidet med våre naboland.
Årsaken til de høye strømprisene er sammensatt, men det koker ned til at både Norge og Europa trenger mer fornybar energi. Sammenhengen mellom produksjon og forbruk er tydelig og det illustreres godt av prisforskjellene i Norge.
Nord-Norge har rimelig strøm fordi de har rikelig med produksjon. Sammenlignet med fjoråret har regionen en økning i produksjonen på 18 prosent, mens forbruket kun økte med 1,5 prosent. I tillegg har den kraftutveksling med Nord-Sverige, hvor det er rikelig med rimelig vindkraft.
Det gir lave priser.
Sør-Norge har knapphet på kraft. Sammenlignet med fjoråret har regionen en reduksjon i produksjonen på 18,6 prosent. Forbruket er redusert langt mindre, nemlig 9,5 prosent. I tillegg har landsdelen utveksling med områder som også har dårlig tilgang på fornybar energi.
Det gir høye priser.
I kronikken gir Frøshaug og Refstie kraftsamarbeidet med Tyskland og Storbritannia hovedskylden for dagens strømpriser i Sør-Norge. Det er en overdrivelse. Kablene til Tyskland og Storbritannia forklarer kun rundt 10 prosent av de høye strømprisene i Sør-Norge, ifølge Statnetts beregninger.
Kraftutveksling har både positive og negative sider, men alt i alt er det et gode. For eksempel trenger vi muligheten til import i perioder hvor Norge har lav produksjon, noe som skjer innimellom i et væravhengig kraftsystem som vårt.
NVE har gjort beregninger som viser at strømmen hadde vært dyrere uten kraftsamarbeid med utlandet.
Det har noe for seg å holde igjen vann i magasinene i perioder, slik olje- og energiministeren har bedt om. Dette har bransjen fulgt opp og det kommer til å hjelpe på prisene når senhøsten kommer. Det løser likevel ikke det grunnleggende problemet.
EU-kommisjonen svarer med en storoffensiv for å øke produksjonen. Begrunnelsen er ønsket om å løse klimakrisen, pluss at de ønsker å bli uavhengig av russisk olje og gass.
De siste årene er det bygd ut mye ny kraft i Norge. I 2020 og 2021 ble det satt i drift litt over 10 TWh med ny kraftproduksjon, hvor omtrent 8 TWh var vindkraft. Nå har det vært full stans i behandlingen av søknader om ny vindkraft på land.
Konsekvensen er at det blir satt i drift lite ny kraftproduksjon i årene som kommer.
Det skjer samtidig som strømforbruket i Norge skal øke. Omtrent halvparten av energien vi bruker i dag er fossil. Den må erstattes med fornybar energi for at vi skal nå klimamålene. I tillegg trenger vi mer energi for å være et godt land å drive industri i.
Noe av kraftbehovet kan møtes med energieffektivisering, men langt fra alt. Det må gis nye konsesjoner slik at produksjonen øker betydelig.
Målet må være å finne de beste prosjektene innenfor hver teknologi, slik at utbyggingen skjer med minst mulig fotavtrykk i naturen og mest mulig lokal aksept.
Uten mer fornybar energi, får vi ikke lavere strømpriser.
Norwea er en interesse- og bransjeorganisasjon som fremmer vindkraft, både til lands og til havs.
Følg debatten:
