Kronikk

Koronakommisjonen: Alt skal på bordet

Hvis vi skulle gitt innsyn i våre foreløpige vurderinger, ville det kunne gi et skjevt og misvisende bilde av granskingen.

Koronakommisjonens leder, Stener Kvinnsland

Koronakommisjonen har også behov for å ha frimodige og åpne diskusjoner, både internt og med myndighetene, skriver kommisjonens leder Stener Kvinnsland i sin kronikk.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Koronakommisjonen jobber for at offentligheten får vite alt om hvordan myndighetene har håndtert pandemien.

I mediene er det reist spørsmål om hemmelighold rundt Koronakommisjonen arbeid. Vi understreker at vi etterstreber åpenhet og offentlighet, og vi følger selvfølgelig offentlighetsloven.

Koronakommisjonen er et regjeringsoppnevnt uavhengig granskingsorgan som skal gjennomgå og trekke lærdom fra utbruddet av covid-19 i Norge.

Vårt mandat er svært omfattende, og arbeidet skal utføres på kort tid. Rapporten skal leveres til statsministeren innen utgangen av mars 2021.

Krisen berører alle deler av samfunnet.

Rapporten skal gi en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien. Kommisjonen skal kartlegge alle relevante sider ved håndteringen og vurdere ulike konsekvenser av den.

I arbeidet forsøker vi å skaffe oss relevant informasjon på ulike måter; innhenting av dokumenter, innspillsmøter, samtaler og formelle intervjuer med myndighetspersoner.

Dokumentgransking utgjør den mest sentrale delen av vårt arbeid. Krisen berører alle deler av samfunnet.

Kommisjonen har derfor samlet inn en svært omfattende mengde dokumentasjon fra blant annet myndighetene. Det dreier seg så langt om over 16 000 dokumenter.

Hvis vi i kommisjonen og vårt sekretariat skulle håndtert innsynskrav knyttet til hele dette materialet, ville vi ikke hatt ressurser til å gjøre granskingsjobben vår.

Vi er derfor glad for at Justisdepartementet i august vedtok en forskrift som gjør at vi kan overlate jobben med å håndtere krav om innsyn i dokumenter fra andre forvaltningsorganer til de som har sendt dem til oss.

Forskriften gir ikke allmennheten en mindre rett til innsyn i dokumentene, men den gjør at Koronakommisjonen ikke behøver å bruke sine relativt beskjedne sekretariatsressurser på å behandle slike innsynskrav på bekostning av granskingsarbeidet.

Vårt mandat er svært omfattende, og arbeidet skal utføres på kort tid.

Kommisjonen skriver selv en del interne notater, for eksempel diskusjonsnotater, utkast til granskingsrapport og referater fra møter og intervjuer. Vi har gitt innsyn i en del av disse, helt eller delvis etter merinnsynsvurderinger.

Når vi likevel ikke gir innsyn i våre arbeidsprosesser og de foreløpige funnene og vurderingene vi gjør underveis i arbeidet, skyldes det at kommisjonen har et legitimt og godt begrunnet behov for å gjøre helhetlige og samlete vurderinger.

Vi har også behov for å ha frimodige og åpne diskusjoner, både internt og med myndighetene. Hvis vi skulle gitt innsyn i våre foreløpige vurderinger, ville det kunne gi et skjevt og misvisende bilde av granskingen.

Det kunne med høy sannsynlighet også ført til offentliggjøring av foreløpige vurderinger som vi senere forkaster og ikke står inne for på overleveringstidspunktet.

Rapporten skal gi en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien.

Så vidt vi vet, har tidligere kommisjoner, for eksempel 22. juli-kommisjonen, praktisert innsynsreglene på samme måte for sine interne notater. I vår rapport blir våre funn, grunnlaget for dem og endelige vurderinger selvfølgelig offentliggjort.

Vi er glad for at Stortinget har til behandling et lovforslag om informasjonstilgang m.m. for Koronakommisjonen. En slik lov vil blant annet gjøre det mulig for oss å få tilgang til informasjon som er underlagt taushetsplikt.

I den grad vi mottar opplysninger som er underlagt taushetsplikt, for eksempel personopplysninger, sykejournaler, eller informasjon som er gradert av hensyn til rikets sikkerhet, kan vi ikke omtale det i rapporten.

Lovforslaget innebærer ikke noen begrensning av offentlig innsyn utover det som følger av gjeldende rett.

Kommisjonens mål er å levere en rapport som gir en grundig og helhetlig oversikt over myndighetenes håndtering av krisen, vurderinger av håndteringen og som ikke minst trekker lærdom fra virusutbruddet.

Alt skal på bordet!

Status Norge

Sist oppdatert: 19.10.2020
1 079
Siste uke
29
Innlagt
278
Døde