Siden 1992 har Oslo kjørt konkurranser om innhentingen av avfallet fra byens innbyggere. I løpet av disse årene har private selskaper som Norsk Gjenvinning Renovasjon AS, Ragn-Sells AS, Reno-Norden ASA og flere håndtert renovasjonstjenestene i full konkurranse med hverandre.
Fornuftig og lønnsomt
Hadde konkurranseutsetting av renovasjon vært ugunstig hadde det vært uforsvarlig å velge denne løsningen i en mannsalder. Dette er ikke tilfelle.
Konkurransetilsynet la i 2016 frem en rapport utarbeidet av konkurransetilsynene i Norden. Rapporten viser at konkurransen om avfallshåndtering gir bedre utnyttelse av ressursene enn offentlig monopol, gir større effektivitet i utførelsen av tjenesten og bidrar til innovasjon.
En rapport utarbeidet av Oslo Economics i 2013 viser at avfallshåndteringen og sluttbehandlingen av avfallet fra husholdningene er dyrere der hvor kommunen kjører renovasjon i egenregi, enn i de områder hvor private aktører konkurrerer om denne tjenesten. Inntil oktober 2016 hadde også Oslo kommune en stor grad av forutberegnelighet ved både gjennomføringen og kostnadene knyttet til renovasjonen.
Dette er nå borte, og det er synd å se at Renovasjonsetaten velger en kostbar egenregiløsning når erfarne private selskaper står klare til å ta over denne jobben.
Logistikk og personalhåndtering
MEF tror at Renovasjonsetaten fort vil merke at renovasjon er logistikk og personalhåndtering i sin reneste form. Innbyggerne i en kommune forventer å bli kvitt sitt avfall etter avtalte intervaller og planlegging av henteruter er essensielt for å lykkes for renovatøren. Det er også nettopp dette som er kjernekompetansen til de private leverandørene og noe de gjør bedre enn alle andre.
De private har krav om lønnsomhet og effektivisering som kommunen slipper. Av den grunn har de seriøse aktørene blitt utrolige gode på denne tjenesten, og det kan ta tid før Renovasjonsetaten klarer å løse oppgaven like effektivt.
Kompetanse og gjennomføringsevne
Fokuset på pris har gjort at statusen i renovasjonsyrket lenge har vært under press. Oslo kommune har vist oss at pris ikke er alt og at hensynet til brukernes behov må sentralt for valg av løsning. MEF håper og tror at renovasjonen for Oslo vil bli konkurranseutsatt igjen, og vi forventer at da vil fokuset være på gjennomføringsevnen og erfaringen til leverandørene, og ikke bare pris.
Vi oppfordrer norske kommuner til å la erfarne renovatører foreslå hvordan oppdraget kan løses, og selv fokusere på hvilket behov innbyggerne har. Her er det stort rom for læring for både Oslo kommune, så vel som for øvrige kommuner i Norge.
Behovsspesifikasjon, ikke kravspesifikasjon
Hver gang en oppdragsgiver graver seg ned i tekniske detaljer i en konkurranse risikerer den å miste oppdraget av syne. De fleste husholdninger er ikke primært opptatt av hvilken fargekode det er på renovasjonsbilen, eller om den går på «ku-promp».
Folk forventer at avfallet blir hentet på avtalt tidspunkt, at man er trygg på at avfallet blir forvaltet på en måte som gir verdier og skåner miljøet, og at renovatøren lukker porten etter seg slik at hunden ikke stikker av.
Vi har alt for mange eksempler på at offentlige anskaffelser blir overlatt til konsulenter og advokater i den tro at oppdragsgiver selv ikke kan nok til å gjøre jobben selv. Når dette skjer gjennomføres konkurranser uten at kunnskapen bygges hos kommunen selv. Dette betyr igjen at neste gang kommunen skal kjøre konkurranse må eksterne krefter inn igjen for å bistå.
Følg debatten: og
Behov for læringsarena
DIFI har etablert en læringsarena for offentlige anskaffelser som til nå ikke har blitt anvendt på avfallsbransjen. Situasjonen i Oslo kommune presser nå fram handling i bransjen og MEF etablerer derfor i samarbeid med DIFI en læringsarena som lar offentlige innkjøpere delta i direkte dialog med leverandører til avfallsbransjen. BAD-arenaen (Balanserte Anskaffelser gjennom Dialog) har tidligere vært en suksess for bransjene renholdstjenester og medisinsk materiell.
Vi håper særlig å få med Oslo kommune på denne arenaen for å bidra med sine erfaringer, og få nye ideer og ny innsikt. Like viktig er det å få med andre kommuner og ikke minst leverandører fra privat sektor. Bestillerkompetansen i det offentlige må bli bedre, men det må også leverandørkompetansen.
Gjennom direkte dialog vil begge sider av bordet bli bedre, og det vil innbyggerne i norske kommuner merke.
