Hopp til innhold
Kronikk

Kommuner, kraft og fellesskap

Regjeringens skatteøkning for kommunalt eide vannkraftselskaper fører til redusert utbygging av kraft. Sånn kan det ikke være.

Blåbergdalen 20220823.

Den kommunalt eide kraftgiganten Lyse Kraft har skrinlagt investeringer på fem milliarder på grunn av regjeringens forslag om økt grunnrenteskatt. Forslaget må endres, skriver blant andre Ap-ordførerne i Sandnes og Stavanger, som eier 65 prosent av konsernet. Bildet er fra Lyses anlegg i Blåbergdalen.

Foto: Lyse Kraft/NTB

Regjeringen gjør rett i at mer av verdiene fra vann, vind og hav bør til fellesskapet. Det er god Arbeiderparti-politikk.

Dessverre bommer regjeringen i vurderingen av hvordan dette best gjøres i sitt forslag til skatteøkning for kommunalt eide vannkraftselskaper.

Denne delen av forslaget styrker ikke fellesskapet som sådan, men bare flytter penger fra fellesskapet i kommunene til fellesskapet i staten. I tillegg svekker forslaget utbygging og utbedring av vannkraft.

Skattepolitikken til Arbeiderpartiet skal redusere forskjeller, finansiere velferden og sikre forutsigbarhet for folk og bedrifter. Derfor var vi skuffet da forslaget for våre kraftselskaper var ubalansert og tilbakevirkende.

Man kan ikke foreslå en kraftskatt som setter på bremsene for viktige investeringer i kraftverkene våre.

Vi forventer en energinøytral beskatning. Dette er kraftinvesteringer som tilhører våre innbyggere og skal sikre vår felles velferd.

Det er nettopp derfor våre kommuner valgte å beholde det offentlige eierskapet fremfor å selge seg ut.

Utfordringen med regjeringens forslag er imidlertid at det rammer innbyggerne i kommunene som eier kraftselskapene. Kommuner som allerede har fått kraftige økninger i egne utgifter på strøm.

Kommuner som samtidig skal utføre mye av det nødvendige arbeidet for å redusere forskjeller, levere viktige velferdstjenester og skape muligheter for vekst og nye arbeidsplasser i egne og omkringliggende kommuner.

Penger flyttes i realiteten bort fra de kommunene hvor innbyggerne og bedrifter har merket strømprisen hardest – inn til staten, for så å finansiere ulike satsinger over hele landet.

Forslaget svekker utbygging og utbedring av vannkraft.

Det er ikke fordeling. Det er forfordeling. Vi skal bidra, men det blir skjevt hvis noen få bykommuner og andre eierkommuner over natten blir fratatt milliardbeløp som er avkastning på investeringer gjort i et generasjonsperspektiv.

Det er i byene forskjellene øker mest og velferdsutfordringene er størst. Forskjellen mellom fattig og rik øker.

Vi gikk til valg for å få en regjering som ville innføre en politikk som reduserer forskjeller.

Vi gikk samtidig til valg for å få en regjering som virkelig satte fart i det grønne skiftet etter mange treige år. Da kan man ikke foreslå en kraftskatt som setter på bremsene for viktige investeringer i kraftverkene våre. Allerede er store milliardprosjekter i utbygging av kraftverkskapasitet lagt tilbake i skuffen. Flere vil komme etter.

Forslaget for våre kraftselskaper var ubalansert og tilbakevirkende.

Uten mer kraft i det norske markedet får vi ikke oppnådd det som må være det viktigste politiske målet: å få ned strømprisene for folk.

Det er investeringer i økt effekt på vannkraften vi som nasjon er avhengige av for å sikre at strømprisene faktisk kan gå ned.

Når man svekker økonomien til selskapene som skal investere, og svekker lønnsomhetsgrunnlaget i selve investeringene, er det som å si at man aksepterer stabilt høye priser fordi det gir høyere skatteinntekter.

Sånn kan det ikke være. Kommunene som eier kraftselskapene, ønsker primært å redusere kraftprisene og dermed også våre overskudd.

Utfordringen med regjeringens forslag er at det reduserer utbyggingen av kraft, og svekker muligheten for å redusere strømprisene – og så fjernes overskuddet fra området som har betalt for å skape det.

Så litt selvkritikk: Vi som eiere i kraftselskapene må samtidig ta større politisk ansvar for å sikre at våre kraftselskaper i større grad tilbyr fastprisavtaler til sine kunder. I for stor grad har selskapene tenkt profitt framfor å ta samfunnsansvar.

Det blir skjevt hvis noen få bykommuner og andre eierkommuner over natten blir fratatt milliardbeløp

Nå ligger rammeverket til rette for å sikre flere fastprisavtaler. Det ansvaret skal vi ta, men med «Høyprisbidraget» blir også det veldig vanskelig.

Vi vil gi til fellesskapet, men det må være forutsigbart og rettferdig.

Vårt forslag er følgende:

  • Øk grunnrenteskatten fra 37 prosent til 40 prosent fra 01.01.2023, slik den også er på havbruk og landbasert vindkraft.
  • Ta bort høyprisbidraget, men ha det som et «ris bak speilet» om kraftselskapene ikke leverer langt bedre på fastpriser til bedrifter og innbyggere, slik det nå er lagt til rette for i regjeringens energipolitikk.

På den måten kan kommunene fortsatt levere gode tjenester til sine innbyggere og bedrifter, investeringer for å få mer kraft i markedet kan skje i stort tempo, staten kan få ekstrainntekter til nasjonale løft– og strømprisene for folk kan reduseres.

Det er virkelig god Arbeiderparti-politikk.

Kronikken er signert av: Victoria Evensen, byråd for næring og eierskap, Oslo; Roger Valhammer, byrådsleder Bergen; Kari Nessa Nordtun, ordfører Stavanger; Monica Myrvold Berg, ordfører Drammen; Jan Oddvar Skisland, ordfører Kristiansand; Stanley Wirak, ordfører Sandnes; Robin Martin Kåss, ordfører Porsgrunn; Hedda Foss Five, ordfører Skien; Hallgeir Kjeldal, ordfører Bamble; Odd Stangeland, ordfører Egersund; Sigmund Rolfsen, ordfører Klepp; Frode Fjeldsbø, ordfører Gjesdal.