Hopp til innhold
Kronikk

Kampen om Fallujah

Det er fare for at den irakiske borgekrigen kan blusse opp igjen. Derfra er det ikke langt til sammensmeltning med krigen i Syria.

Falluja

Folk sørger i Fallujah i Irak. Denne personen skal ha blitt drept i kryssild fra den irakiske hæren, ifølge slektninger.

Foto: STRINGER/IRAQ / Reuters

Igjen må befolkningen i Fallujah flykte. Al Qaida inspirerte grupper har kontroll, lokale sunnimuslimske klaner jager dem ikke ut, og militære styrker gjør seg klar til å «renske byen». Akkurat her sto amerikanerne i 2004. Her, i hjertet av sunni-triangelet, tapte de Irak.

Men det var også i Anbar-provinsen, som Fallujah ligger i, at den irakiske borgerkrigen ble brakt til endes i 2007. De store klanene ble overtalt til å gå sammen mot opprørerne – i såkalte sahwaer. Det var disse som effektivt la lokk på volden i Irak. Sunnimuslimske klaner skulle til gjengjeld sikres økonomisk, og de fikk lovnader om integrering av sahwaene i Iraks sikkerhetsapparat. Dette er lovnader som statsminister Nouri al-Maliki i liten grad har innfridd.

Forfølgelseskampanje

Da amerikanerne trakk seg militært ut av Irak i 2011, innledet shiamuslimske Maliki i stedet det mange sunnimuslimer i Irak anser som en politisk forfølgelseskampanje mot sunnier. Fremtredende politikere ble anklaget for terrorisme i rettsprosesser som etter hvert lett kunne

Nå er Maliki i valgkamp-modus, og må ta grep i den rebelske Anbar-provinsen.

Cecilie Hellestveit, forsker

tolkes som kollektiv heksejakt på sunnier. Etter at den sunnimuslimske finansministeren ble rammet av dette i 2012, organiserte sunnimuslimske politikere og andre sivile protester med krav om en «arabisk vår».

Denne bevegelsen har vært sterkest i byen Ramadi i Anbar-provinsen. Motsetningene har økt i løpet av det siste året. Sunnimuslimske politikere har til og med truet med å erklære en autonom sunnimuslimsk region på linje med kurdisk Irak. Sunnimuslimske forsøk på å hindre Maliki i å stille til valg for en tredje periode i 2014 år ble også stoppet da Maliki klarte å få kurderne over på sin side i høst. Nå er Maliki i valgkamp-modus, og må ta grep i den rebelske Anbar-provinsen.

LES OGSÅ: Disse fem herjer Midtøsten

Grenser mot Syria

Det er altså en reell politisk kamp mellom Bagdad og Anbar, hvor befolkningen har et inntrykk av å stadig ekskluderes fra politiske prosesser.

Anbar-provinsen grenser mot Syria, og mange frykter at fordi Den islamske staten i Irak og Levanten, ISIL, har kontrollen, kan en av Syrias mest ekstreme grupper få en trygg havn å operere fra. Dette kan komplisere Genève II-forhandlingene. Det er også risikabelt med tanke på en sammensmeltning av konfliktene i Syria og Irak. Maliki er derfor også under press fra sine allierte, USA og Iran, om å kontrollere Anbar.

LES OGSÅ: – 13.000 familier på flukt etter Al Qaidas inntog

Felles kamp mot Bagdad

Han har derfor forsøkt å gjennoppbygge sahwaer de siste månedene, og har klart å få en håndfull klaner over på sin side. Noen klaner har reell frykt for jihadistene, andre blir kjøpt opp, og atter andre ønsker å utnytte alliansen i kampen mot rivaliserende klaner i Anbar. Da Malikis sikkerhetsstyrker aksjonerte mot den politiske protestleiren i Ramadi i forrige uke, ble dette oppfattet som «betaling» for noen klaners lojalitet i kampen mot ISIL. Den siste hendelsen forårsaket imidlertid så mye motstand at Maliki valgte å trekke ut militære styrker fra deler av Anbar. Det var i dette tomrommet ISIL rykket inn for fullt.

Det er en reell politisk kamp mellom Bagdad og Anbar, hvor befolkningen har et inntrykk av å stadig ekskluderes fra politiske prosesser.

Cecilie Hellestveit, forsker

Mens noen klaner samarbeider med Bagdad, er andre klaner i denne situasjonen ikke villige til å være Maliki’s løpegutter, og vurderer å fjerne jihadistene selv. Atter andre klaner er så frustrerte at de har gått sammen med ISIL i felles kamp mot Bagdad. Den politiske krisen mellom Bagdad og Anbar har gitt ISIL en gylden mulighet til å befeste sin stilling, ikke bare i ørkenområdene mot Syria, men i hjertet av det sunnimuslimske beltet, ikke langt unna Bagdad.

Hul oppfordring

Dersom Maliki går inn tungt militært i Fallujah risikerer han at klaner med flyktig lojalitet vender seg mot ham. Bagdad kan da miste helt kontrollen over Anbar. ISIL vil ikke kunne drives ut fra området uten at (flertallet av) klanene deltar. Men

Her kan selv Iraks slueste politiske ringrev komme til kort.

Cecilie Hellestveit, forsker

Malikis ord er lite verdt i Anbar. Han har lovet det samme før. Malikis oppfordring om å stå sammen i en «nasjonal kamp mot terrorister» er hul i en del av Irak hvor ministre og folkevalgte stadig ekskluderes fra makten i Bagdad på grunn av anklager om nettopp terrorisme. Den siste i rekken ble fengslet 28. desember.

Malikis dilemma er at han må aksjonere mot ISIL i Fallujah og Ramadi – for å redde sin egen valgkamp, for å tekkes sine allierte USA og Iran, og for å redde Irak fra å bli vevd inn i krigen i Syria via ISIL. Men dersom Maliki aksjonerer, risikerer han at motkreftene fra Iraks egen borgerkrig atter mobiliseres. På sikt vil også det ubønnhørlig veve Iraks konflikt inn i den syriske. Her kan selv Iraks slueste politiske ringrev komme til kort.