NRK Meny
Kronikk

Kampen mot ekstremisme

En viktig årsak til radikalisering av muslimer er antimuslimske holdninger. Selv et stillerom på en skole, der elever kan gå for å be, blir fremstilt som en Al Qaida-base, skriver Basim Ghozlan.

Bhatti

Arfhan Bhatti skal være på vei til Syria for å kjempe. Her fra en demonstrasjon tidligere i år.

Foto: Lien, Kyrre / NTB scanpix

Det Islamske Forbundet (Rabita) er et trossamfunn som i arbeidet sitt fokuserer på å forebygge ekstremisme. Utgangspunktet for Rabitas arbeid er profeten Muhammeds eksempel. Profeten tok oppgjør med individer som lot strenge holdninger overstyre islams middelvei. Enten de valgte strenge løsninger når islam hadde valgt en lettere løsning, eller spredde ufred og lagde konflikter i samfunnet.

Hvordan definerer vi ekstremisme? Det er overbevisning om at man har monopol på sannheten og dermed krever at alle andre skal bøye seg for denne sannheten. I tillegg er man ofte villig til å bruke vold for å fremme sitt syn.

Islamfiendtlig ekstremisme

Alle religioner og ideologier kan ha tilhengere med ekstreme meninger og holdninger. Dette gjelder også politiske partier og antireligiøse bevegelser. Ekstremisme har eksistert og vil alltid eksistere. Det er som regel et marginalt fenomen i alle samfunn, men det betyr ikke at samfunnet ikke skal ta det på alvor. Mangelen på oppmerksomhet overfor ekstremismens farer kan åpne opp for å gi personer som fremmer slike synspunkter i ord og handling et fotfeste som igjen kan påføre samfunnet mye lidelse.

Den islamfiendtlige ekstremismen som sprer seg flere steder i verden, skaper en motreaksjon blant unge muslimer.

Basim Ghozlan, forstander i Det Islamske Forbundet

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Jeg vil understreke at vi mener en viktig årsak til radikalisering av enkelte unge muslimer er anti-islam-bølgen i vår tid. Den islamfiendtlige ekstremismen som sprer seg flere steder i verden, skaper en motreaksjon blant unge muslimer. Det blir lettere for muslimske ekstremister å overtale de unge om at «samfunnet rundt oss hater oss, de vil oss vondt ...»

Selv et lite stillerom på en skole, der elever kan be fredelig, blir fremstilt som en Al Qaida-base som må bekjempes. Dette skaper en holdning hos flere ungdommer om at de aldri vil bli akseptert så lenge de er muslimer.

Hva gjør vi for å bekjempe ekstremisme?

Rabita satser på å nå de unge, gi dem veiledning og påvirke dem til å bli nyttige samfunnsborgere. Ofte arrangeres felles aktiviteter for unge og voksne slik at de lett kan snakke sammen om forskjellige ting. Tett kontakt mellom unge og eldre gir de unge trygge rammer for å ta opp ulike spørsmål. Faren for at ungdom lever isolert i sine egne bobler og kanskje går sine egen veier, er minimal i en moské som Rabita.

I taler, seminarer eller konferanser vektlegges islams balanserte natur, som fokuserer på kunnskap, å ta vare på kropp og helse og etiske og moralske forpliktelser i forhold til samfunnet. Dette innebærer blant annet gode naborelasjoner, miljøengasjement, helsespørsmål og hvordan man tar vare på de eldre.

Faren for at ungdom lever isolert i sine egne bobler og kanskje går sine egen veier, er minimal i en moské som Rabita.

Basim Ghozlan, forstander i Det Islamske Forbundet

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Som et ledd i denne strategien er personer som preker hat og splittelse ikke ønsket velkommen som foredragsholdere i Rabita. De kan selvsagt komme i moskeen og be som alle andre, men de får ikke undervise eller drive aktiviteter. I utgangspunktet skal alle studiesirkler, leksjoner, seminarer og alle andre aktiviteter være planlagt og godkjent av styret og dets organer i trossamfunnet. På denne måten hindrer vi at preken som kan gå i uønsket retning. Det samme gjelder utdeling av brosjyrer, reklamer og annonser og samling av penger eller verving av mennesker på moskeens område.

LES: SV og Lysbakken advarer mot ekstreme islamister

Ta ansvar for samfunnets trygghet

For at det ikke skal være tvil om hva Rabita mener om forskjellige problemstillinger, har styret valgt å holde en klar profil og å være synlig og gjennomsiktig. Det kommer derfor ofte uttalelser fra oss som forklarer Rabitas syn på viktige hendelser.

Vi har for eksempel frarådet folk fra å delta i enkelte demonstrasjoner når vi har ment at det var feil å delta, mens vi har rådet folk til å delta når vi har ment at det var riktig å delta. Vi har også klart oppfordret folk til å informere myndighetene dersom de ser noe mistenkelig som kan true samfunnet. Muslimer er en del av samfunnet og de må ta sitt ansvar for samfunnets trygghet, har vi sagt.

Vi har også klart oppfordret folk til å informere myndighetene dersom de ser noe mistenkelig som kan true samfunnet.

Basim Ghozlan, forstander i Det Islamske Forbundet

Ekstremister blir ikke bortvist

Hva om noen vi anser som ekstremist kommer til Rabita? Blir han eller hun utvist? Svaret er selvsagt nei. Alle er velkomne i Rabita. Vi mener at den mest effektive strategien mot ekstremisme er å møtes ansikt til ansikt og gjendrive deres argumenter, som ofte er basert på konspirasjonsteorier, med fakta. Enkelte bråkmakere kan likevel gi blaffen i Rabitas retningslinjer og prøver å lage bråk i

Vi mener at den mest effektive strategien mot ekstremisme er å møtes ansikt til ansikt og gjendrive deres argumenter, som ofte er basert på konspirasjonsteorier, med fakta.

Basim Ghozlan, forstander i Det Islamske Forbundet

moskeen. I slike tilfelle blir styret nødt til å gi streng beskjed om at de ikke lenger er velkomne og at de må holde seg unna moskeen. Og at en bortvisning kan gjøres ved hjelp av politiet om nødvendig. En slik hendelse har heldigvis skjedd kun én gang på 20 år, men blir det nødvendig i framtiden, vil styret ikke nøle med å gjøre det samme igjen.

La oss håpe at alle i Norge, personer som organisasjoner, sivile som offentlige, tar ansvar for å bekjempe ekstremisme og gjør det de kan for å dyrke respekt og fredelig sameksistens i samfunnet i stedet for hat og fiendskap.