Hopp til innhold
Replikk

Jakten på overskudd

Pulsklokken er forebyggende medisin på sitt beste.

Pulsklokke

Kan vi ikke bare kjenne etter? Mange mennesker kjenner ikke når de er stresset eller slitne. Hadde vi alle klart å kjenne stresset, ville vi ikke havnet i de problemene vi har, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Shutterstock

Som lege er det min jobb å finne metoder for å gjøre folk friskere, og her har pulsklokkene et enormt potensial.

Det er absolutt viktig å diskutere begrensningene og bivirkningene, slik psykolog Henrik B. Jacobsen gjør i sin Ytring, men nytten og mulighetene er så mye større og til hjelp for mange.

«Pulsklokken er så god at den kan avsløre hvilken kollega som stresser deg mest.»

Ja, klokkene kan vise feil. Men så lenge det bare gjelder noen få prosent av målingene, betyr det lite i praksis. Jeg har selv brukt pulsmålere og sett at kurvene stemmer godt overens, selv på løpeturer.

At de er nøyaktige nok er testet ut. Og de er presise nok til forskning også.

Selv om Jacobsen ikke lyktes med å finne sammenhengen mellom sykdom og pulsvariasjon i studien av 116 personer som fikk en bestemt behandling for fibromyalgi, er det ikke bevis for at sammenhenger ikke finnes.

Tvert imot, du kan google nærmest enhver sykdom på engelsk og legge til heart rate variability (HRV) og du vil finne forskningsfunn som viser sammenheng. Og selvfølgelig funn som ikke viser sammenheng. Slik er forskning.

«Ja, noen blir mer stresset av å måle. Da bør de legge bort klokken.»

Selv en vellykket studie sier ikke nødvendigvis noe som helst for deg som individ. Skjult i gjennomsnittet ligger ofte store individuelle variasjoner. Gjennomsnittet er nyttig for avgjørelser på samfunnsnivå, men unyttig for en pasient.

En stor fordel med pulsmålerne er at de viser hvordan du, og ikke gjennomsnittet, reagerer på en bestemt faktor.

Som Jacobsen skriver: «Vi leser historier om mennesker som beskriver en ny hverdag fylt med energi, livsglede og sunnhet.» Ja, disse historiene fyller innboksene mine også. Fordi mange har klart å bruke pulsklokken til å regulere stressbalansen. Om metoden er nyttig eller stressende finner de fleste ut av på to til tre uker.

«Pulsklokkene har et enormt potensial for å gjøre folk friskere.»

Fordelen er at det er reseptfritt, relativt billig og du kan slutte når du vil.

Klokkene holder øye med oss, mens vi er opptatt med å leve livene våre. De vurderer graden av belastning vi utsetter oss for, målbart i hjerteslagene.

For de aller fleste vil ikke klokkene øke stress, men tvert imot gjøre oss i stand til å identifisere og dempe stress. Klokken kan til og med avsløre hvilken kollega som stresser deg, slik at du kan gå til sjefen og be om redusert kontakt med vedkommende.

For mange, inkludert meg, er klokken blitt et verdifullt verktøy for å beholde overskuddet i en travel hverdag.

«En stor fordel med pulsmålerne er at de viser hvordan du, og ikke gjennomsnittet, reagerer»

Ja, noen blir mer stresset av å måle. Da bør de legge bort klokken. Dette er et verktøy for å få et bedre liv, ikke et dårligere.

Kan vi ikke bare kjenne etter? Mange mennesker kjenner ikke når de er stresset eller slitne. Hadde vi alle klart å kjenne stresset, ville vi ikke havnet i de problemene vi har.

Pulsmåling er ikke en enkel løsning på en kompleks problemstilling som Jacobsen antyder. Jeg kaller prosessen med pulsmåling en ekspedisjon, nettopp fordi livsstilsforandringer er vanskelig og tidkrevende, selv assistert av pulsklokker.

«Klokkene holder øye med oss, mens vi er opptatt med å leve livene våre.»

Livsstilsfaktorene som slår positivt ut på målerne, er gratis, og dermed sosialt utjevnende.

God søvn, sol og frisk luft, bevegelse, faste, vann, ren mat, kulde, avspennings- og pusteteknikker. Redusering av alkohol- og nikotininntaket. Det er lettere å motivere seg for den kalde dusjen eller droppe den siste drinken når resultatet umiddelbart viser seg på klokken.

Dette er forebyggende medisin på sitt beste!

LES OGSÅ: