«Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen» er undertittelen på Monitor skole 2013 som Senter for IKT i utdanningen lanserte i desember i fjor. Den tok mål av seg å vise oss «The State of the Nation» for bruk av IKT i og digitalisering av skolen
«Vi er inne i en samfunnsutvikling som stiller økende krav til omstillingsdyktighet og evne til å ta i bruk nye kunnskaper og ferdigheter. Informasjonsteknologi i læringsprosessene kan på mange områder bidra til helt nye læringsformer gjennom det at elevers og studenters nysgjerrighet og forskertrang stimuleres.»
Det er det lett å være enig i, det er forøvrig ikke hentet fra Monitor skole 2013, men fra Den norske IT-veien. Bit for bit (1996).
Det er også lett å mene at mange av, eller kanskje de fleste, skolene i Norge ikke er i nærheten av så digitalisert som de trenger å være.
LES OGSÅ: - PC som en dårlig traktor
Stygg, liten liste
Det finnes mange gode eksempler på både skoler og lærere som gjør det bra. Men ikke nok. Et stygt eksempel på at mye ikke er som det skal, er at 45 prosent av 7.-klassingene bruker IKT mindre enn én time pr uke.
Mindre enn én time per uke, mindre enn én time per uke. Nevnte jeg mindre enn én time per uke?
Det er annet å peke på også, her er en stygg liten liste:
- I engelsk, matte, naturfag og samfunnsfag opplyser mer enn 63 prosent av elevene at de bruker datamaskin «månedlig eller sjeldnere»
- 23,6 prosent av lærerne kan ikke «bruke et regneark for å tegne en graf»
- 28,2 prosent av skolene har i følge skoleledere «tilgang til nok IKT-ressurser»
- Samtidig er et annet skremmende funn at bare 75,3 prosent av skolelederne mener skoleeierne «sørger for en tilstrekkelig IKT-infrastruktur». Det står også i sterk kontrast til et innspill fra Senter for IKT i utdanningen til Digitutvalget:
«For grunnopplæringa og barnehage fins det ingen minstekrav på IKT-feltet, verken når det gjelder driftskvalitet, båndbredde eller maskin- og programvare. Det innebærer at tjenestetilbydere ikke kan basere tjenestene på en antakelse om hva som faktisk fins og hva som fungerer i sektoren.»
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Leses med skam
Monitor dokumenterer at det er mye som gjenstår. Litt bråkjekt er jeg en av de som påstår at vi ikke trenger nok en rapport for å fortelle oss det. Likevel, det er mange skolepolitikere, -eiere og -ledere der ute som bør lese den og skamme seg.
Opplæringsloven forteller at skolen skal «åpne dører mot verden og fremtiden».
Monitor skole 2013 viser vel med all mulig tydelighet at de ikke gjør det? Det er selvfølgelig unntak, men som det ble sagt under lanseringen av rapporten; vi kan ikke basere oss på ildsjeler og sporadiske initiativ – vi trenger systematisk og kunnskapsbasert arbeid.
Etter flere år med digitale ferdigheter som en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen, over 17 år etter at «Den norske IT-veien. Bit for bit» sa at «det er langt fra tilstrekkelig bare å plassere ut datamaskiner i klasserom og håpe at man skal finne frem til nyttige anvendelser.»
Dessverre er det vel mye som tyder på at mange fremdeles gjør nettopp det.
LES OGSÅ: Kunnskapsministeren vil ikke utjevne forskjellene
Hører IT hjemme i skolen?
Den samme rapporten sa forøvrig også at «elever, studenter og lærlinger må sikres kunnskaper, ferdigheter og forståelse i bruk av informasjonsteknologi. Uten slike kunnskaper vil norske kandidater risikere å bli mindre konkurransedyktige enn utenlandske kandidater på et mer og mer internasjonalt arbeidsmarked enn utenlandske kandidater. Undervisningen på de forskjellige nivåer må henge sammen, slik at opplæringen på høyere nivå kan bygge videre på opplæringen på lavere nivå.»
Burde ikke Monitor skole 2013 vært et festskrift over at vi har kommet dit på årene som har gått siden det ble skrevet i 1996?
Og forresten, hvis noen skulle være fristet til å hevde at IT ikke hører hjemme i skolen eller ikke bidrar til læring, så hold an litt. Feil, ureflektert og kunnskapsløs bruk av hva som helst i skolen gir dårlige resultater, uansett om det er papirteknologi eller informasjonsteknologi som brukes. Uten profesjonell forankring så blir resultatene deretter.
Et oppdrag for kunnskapsministeren?
Og siden jeg er i gang, på nettsiden til Monitor skole 2013 står det at målgruppa for rapporten er «Grunnopplæring, Lærerutdanning, Skoleeier/skoleleder»
Den bør leses av mange flere, foreldre, politikere, journalister og så videre. God lesing! I tillegg bør vi alle følge nøye med på fagplanrevisjonene, som foregår på lærerutdanningene, og lese fagplaner både der og på andre studier.
Digitutvalget skrev i fjor at «det bør stilles krav til høyere utdanningsinstitusjoner som må gå gjennom læringsmål i alle studieprogram for å sikre at digital kompetanse gjenspeiles i utdanningsløpene.»
Kanskje vår nye kunnskapsministeren må be noen gå gjennom dem for å sikre at utdanningene han eier på vegne av oss alle, utdanner lærere med riktig og tilstrekkelig digital kompetanse?
