Hopp til innhold
Kronikk

Intervallhysteriet

Vi beveger oss for lite. Men løsningen er ikke at alle begynner med intervalltrening.

Jogging (llustrasjonsfoto)

«De får en «a-ha»-opplevelse og blir lettet når vi forteller dem at å trene for mye og for hardt faktisk ødelegger treningsutbyttet», skriver kronikkforfatterne.

Foto: www.colourbox.com

Nesten hver dag blir vi kontaktet av løpere som ønsker å få treningsråd, samt å få testet kapasiteten sin. Mer eller mindre uten unntak tror disse kundene at treningen skal være intervaller, og at intervallene skal være så «harde» som mulig. De får en «a-ha»-opplevelse og blir lettet når vi forteller dem at å trene for mye og for hardt faktisk ødelegger treningsutbyttet.

Man kan få inntrykk av at det finnes et treningssenter på annethvert hjørne her i landet. Men det ser ikke ut til å gjøre oss sprekere. Det norske imaget om at vi er et sprekt, turgående og sporty folkeslag, er en illusjon. Det viser en undersøkelse av fysisk aktivitet blant befolkningen i tolv europeiske land. Vi nordmenn er blant de minst aktive i undersøkelsen - bare «slått» av Belgia.

Ikke så spreke som vi tror

De landene som var mest fysisk aktive i undersøkelsen, var ikke de landene der innbyggerne gjennomførte flest treningstimer. Det var de landene med innbyggere som gjennomførte mye naturlig aktivitet. Landene der folk går, sykler og generelt er mye i naturlig bevegelse.

Det norske imaget om at vi er et sprekt, turgående og sporty folkeslag er en illusjon.

Ingrid og Arve Kristiansen, Personlige trenere

Nordmenn har altså ikke blitt sprekere, selv om det er trendy å være sprek. Ta bare en titt på den delen av den norske befolkningen som driver aktivt med løpstrening. Resultatene fra store gateløp med tusenvis av deltakere viser at deltakerne i gjennomsnitt løper en mil flere minutter saktere enn på 70- og 80-tallet.

Da er det interessant å spørre seg hva årsaken til dette kan være? Selv har vi vært en del av «treningsbevegelsen» helt siden 60-tallet, og forsøker oss derfor på å finne svar.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Late av velstand

God økonomi, velstand og fritid er et viktig stikkord. Velstandsveksten har bieffekter. Vi er blitt bortskjemte på mange områder. Vi er blitt latere fordi vi er omringet av hjelpemidler, transportmidler og gode kollektivsystemer. At vi har god råd, fører til at vi kan gjøre mindre selv og kjøpe tjenester i stedet. Vi er blitt mer redde for naturlig risiko og er til tider overbeskyttende.

Og så er det tidstyvene. Internett, mobil, TV og radio. Propper i ørene og blikket ned i smarttelefonen. Summen av alt dette har ført til at vi nordmenn i dag er veldig lite i naturlig, fysisk aktivitet.

Alle er eksperter

De som på tross av alle «godene» velger å være fysisk aktive, har fått en ny utfordring. Tilgangen på informasjon om trening er enorm i den digitale verden. Treningsråd på internett er fritt fram og del av et uregulert marked. Hvem som helst kan kalle seg ekspert og komme med sine treningsråd. Det er en mer eller mindre umulig oppgave for en uerfaren person å greie å skille mellom seriøse og useriøse kilder.

Vi som ikke snakker om «knallhard» trening som «deffer» kroppen, er ikke like interessante for mediene.

Ingrid og Arve Kristiansen, Personlige trenere

I tillegg presenterer mediene uke etter uke nye eksperter med nye unike og revolusjonerende metoder for å komme i toppform på kort tid. Kom i «knallform» med «knallhard» trening i løpet av maks ti uker. Gjerne ved hjelp av intervalltrening, som har blitt et motebegrep de siste årene.

Det blir nærmest presentert som et nytt konsept, selv om intervaller ikke er noen ny treningsmetode.

Bare terminologien som brukes, er en utfordring. Store ord for å selge inn den siste treningsmoten. Vi som ikke snakker om «knallhard» trening som «deffer» kroppen, er ikke like interessante for mediene.

LES OGSÅ: Treningsproffene

Trening som skremmer

Treningsbegrepet syns vi etterhvert er blitt belastet og misforstått. Mange syns det er så mye stress og mas rundt vekt, kropp og trening at de får helt sperre bare av å høre ordet. Og det er ikke så rart, for selv de som følger de «knallharde» treningsrådene blir syke. En nesten epidemisk utvikling av hjerteflimmer blant trenende middelaldrende menn har skremt mange. I det siste har det dreid seg om rabdomyolyse, en tilstand der for hard treningen fører til nedbryting av store mengder muskelceller. Det kan i verste fall føre til alvorlig nyresvikt.

Vi forstår at mange blir forvirret av alt treningshysteriet.

Ingrid og Arve Kristiansen, personlige trenere

Derfor foretrekker vi å bytte ut ordet trening med fysisk aktivitet. For det er tross alt det som er det viktigste. Og la det også være sagt med en gang, man trenger ikke drive med intervalltrening om man ønsker god helse.

LES OGSÅ: Overtrening kan gi hjerteflimmer

«Det enkle er ofte det beste»

Vi er alle kjent med begrepet «det enkle er ofte det beste». Latvia var det landet i den europeiske undersøkelsen som hadde den mest aktive befolkningen. Og hva gjorde de? Jo – enkle, naturlige aktiviteter. Gange, sykling og hagearbeid.

Så folkens: glem treningstrender og hurtig-løsninger. Det viktigste er å komme seg ut og bevege seg. Enkel, lystbetont fysisk aktivitet, 3-4 ganger i uken er nok. Og du trenger ikke være misfornøyd om du ikke renner av svette. Å bevege seg gir uansett et enormt helseutbytte.

Kronikkforfatterne blogger på ingridkristiansen.com.