Marit Bjørgen ble nylig innlagt på sykehus for hjerterytmeforstyrrelser, og årets Tour de Ski ryker. Kanskje har hun hjerteflimmer, eller atrieflimmer, som er den vanligste rytmeforstyrrelsen. Dette er elektrisk kaos i hjertets forkamre, og sykdommen øker i befolkningen av ulike årsaker.
Hjerteflimmer kan være plagsomt hos fysisk aktive yngre og hos toppidrettsutøvere. Utholdenhetsidrett som skigåing og løping øker risikoen for hjerteflimmer. Den norske Birkebeinerstudien har dokumentert at vanlige menn som har ekstremt fokus på trening til Birkebeinerrennet over mange år, har økt risiko for hjerteflimmer senere. Det ser ut til å være en grense mellom den mengde fysisk aktivitet som er sunt for hjertet og den treningsmengden som kan gi hjertesykdom.
LES: Mange lever med hjerteflimmer
Fra lavstatussykdom til prestisjelidelse
På vel 20 år har hjerteflimmer gått fra å være en bortgjemt lavstatustilstand hos eldre, med lite håp om bedring, til en sykdom vi kan behandle, og også til en viss grad forebygge. Medikamentene er mer effektive, og den høyteknologiske behandlingen som kan fjerne flimmeret hos yngre pasienter, har endret sykdommens status. Det at kjente pasienter står fram med sine historier, bidrar til å gi hjerteflimmer et snev av prestisjelidelse.
I Norge har 70.000 personer hjerteflimmer. Antall tilfeller øker med alderen, og det er noe vanligere hos menn. Hos personer under 50 år er hjerteflimmer sjelden, men 15 prosent over 85 år har hjerteflimmer. I løpet av de neste 20 årene vil dobbelt så mange rammes på grunn av økt levealder, flere som overlever hjertesykdom, stress, overvekt, mer alkohol og overtrening.
Overtrening og hjerteflimmer
Fysisk aktivitet forebygger all hjertesykdom og flere av risikofaktorene for hjerteflimmer, som høyt blodtrykk og diabetes. Mindre intens mosjon øker ikke risiko for hjerteflimmer.
Samtidig finnes det støtte for at langvarig, intens utholdenhetstrening gir økt risiko for hjerteflimmer med opptil fem ganger. Om lag 2,5 prosent av hjerteflimmer i Norge kan tilskrives fysisk utholdenhetstrening. Denne andelen vil helt sikkert øke betydelig, nærmest som en epidemi, på grunn av mer fokus på ekstrem trening i befolkningen. Det å se bra ut, ha en flott, veltrent kropp og mestre en travel hverdag inkludert intens trening, er blitt et statussymbol.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
På linje med toppidrettsutøvere
Fysisk aktivitet regelmessig er svært viktig for hele befolkningen, og forebygger en rekke kroniske sykdommer og for tidlig død, i tillegg til at den gir god livskvalitet, sosialt samvær og glede. Men når vanlige folk i full jobb og med familieforpliktelser samtidig legger ned et antall treningstimer med en intensitet som nesten kan sammenliknes med toppidrettsutøvere, så er antakelig konsekvensen for hjertehelsen etter hvert mer plager og sykdom enn glede og nytte. En må ta seg tid til restitusjon og hvile.
Birkebeinertrening forlenger imidlertid livet, selv om man kan pådra seg hjerteplager. Studien viser at Birkebeinerne i snitt lever åtte år lenger enn resten av befolkningen, men med mindre trening kunne de ha levd enda lenger.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Andre risikofaktorer
Det er viktig å presisere at 90 prosent av pasientene har kjente risikofaktorer som arv, alder, andre hjertesykdommer, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, kroppshøyde, stoffskiftesykdom, søvnapnoe, alkohol- og narkotikabruk og stress, i tillegg til overtrening. En studie fra Universitetet i Tromsø har sett på risikofaktorer for hjerteflimmer i befolkningen. Analyser av DNA i samarbeid med islandske forskere viste at dersom man har visse genetiske faktorer, så øker det risikoen for flimmer med 10 til 20 prosent.
Vet lite om treningsutløst flimmer hos kvinner
All forskning på treningsutløst flimmer er basert på menn over 40 år. I Tromsøundersøkelsen er vi i gang med et prosjekt finansiert av Helse Nord, med begge kjønn, der målet er å studere effekten av fysisk aktivitet og hjerteflimmer. Er kvinner beskyttet fordi hjertet er mindre?
Andre spørsmål er hvor mange timer, hvor intensivt og i hvor mange år man må trene før den beskyttende effekten av trening blir en risikofaktor. I tillegg til denne befolkningsundersøkelsen, er det behov for et nasjonalt forskningsprosjekt hos yngre toppidrettsutøvere av begge kjønn fra hele landet. For å kunne forebygge sykdommen best mulig, er det viktig å få ut informasjon om farene ved overtrening.
Kronikkforfatteren er overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge og forfatter av boken «Kaotiske hjerter. Atrieflimmer – en moderne epidemi».
