Forfatter, kommunikasjonsrådgiver og styremedlem i Frogner Frp, Ulf-Arvid Mejlænder, påstår i en kronikk på NRK Ytring at «pressen er lite interessert i negative saker om innvandring».
Mejlænders anekdotiske framstilling stemmer dårlig overens med mer systematiske undersøkelser, som disse konklusjonene fra undersøkelsen Innvandring og integrering i norske medier 2017, foretatt av Retriever på bestilling fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi):
«Hvis innvandrere omtales ut fra et problemperspektiv, blir det dobbelt så ofte oppgitt hvilket land personen opprinnelig kommer fra, som når artikkelen har et ressursperspektiv.» «En krysskobling med tema viser at mediene oftest opplyser om innvandreres bakgrunn i forbindelse med kriminelle handlinger.»
Også i 2017 finner Retriever at mediene er særlig opptatt av kriminelle med utenlandsk bakgrunn: «Sammenlignet med 2014 har andelen oppslag med problemperspektiv økt, mens andelen med ressursperspektiv har gått ned i 2017.»
Ingen tåkelegging
Så nei, media skygger ikke generelt unna å omtale negative forhold knyttet til innvandrere, eller for den saks skyld etnisitet.
Mejlænder kritiserer media nettopp for «tåkelegging av kriminelles etnisitet». Det er uklart hvor mange generasjoner Mejlænder mener må gå etter at forfedrene innvandret, før mennesker som er født og oppvokst her, simpelthen kan omtales som «norske».
Vårt syn er ellers at det kun er naturlig å omtale etnisitet hvis det inngår som en del av et signalement, når politiet ønsker allmennhetens hjelp til å identifisere en konkret gjerningsperson.
I så fall kan forhold knyttet til etnisitet være aktuelle å angi på linje med andre mulige identifikatorer, som kjønn, høyde, mer spesifikke trekk ved utseendet og så videre.
Etnisitet er som regel irrelevant
Å generelt trekke inn etnisitet i andre sammenhenger forutsetter at man legger til grunn at etnisiteten på et eller annet vis er relevant uansett. Det vesentlige med en tyv er imidlertid ikke hudfargen, men at vedkommende stjeler.
Hvis man i en kriminalsak skal referere eksempelvis til gjerningspersonens kulturelle bakgrunn, bør det være fordi det er konkrete grunner til å mene at denne er relevant for den kriminelle handlingen. Å spekulere i slike forhold uten nærmere grunnlag, vil være dårlig journalistikk, og ofte uetisk.
Det er også viktig å huske at de langt fleste personer med innvandrerbakgrunn er ustraffet. Akkurat som i majoritetsbefolkningen er det en svært liten andel som begår alvorlige straffbare handlinger. De forholdene Mejlænder trekker fram, er med andre ord langt fra representative for minoritetsbefolkningen som sådan.
I en bred kartlegging av kriminalitet fra SSB, omtalt på faktisk.no, kom det for øvrig fram at mens 15 prosent av gjerningspersonene var innvandrere, var kun 1,5 prosent norskfødte med innvandrerforeldre. Brorparten, 83,4 prosent, tilhørte øvrig befolkning.
Polariserer
Mejlænder legger ikke skjul på sin polariserende slagside: «Innvandringskostnadene øker, kulturkonflikter bygger seg opp og islam tar stadig større plass.» Man kunne like gjerne oppsummere det slik:» Innvandrere, flyktninger og deres etterkommere bidrar hver dag til å bygge det norske samfunnet videre.»
Ellers er jeg helt enig i at islam tar i overkant stor plass i offentligheten. En vesentlig grunn til det er de mange aktørene som er besatt av muslimers gjøren og laden, og som spesielt fyller de alternative mediene med skremmepropaganda og annen støy.
Mejlænder mener at også de seriøse mediene bør «være på vakt mot eksempler på at vi innordner oss normer innenfor islam». Dette synet baserer seg på en nokså oppjaget virkelighetsforståelse om et Norge under islamisering. Uansett bør det ikke være medias rolle å innta den programmatiske tilnærmingen vi kjenner fra de «alternative» mediene. Da kan de like gjerne legge ned. De seriøse mediene rapporterer nyheter innenfor rammene av PFU, de jakter ikke på minoriteter.
Mejlænder illustrerer ellers godt hvorfor kriminalitetsdebatten ikke bør etnifiseres. Han viser tendenser nettopp til de sveipende, negative holdningene som preger oppveksten til altfor mange unge med minoritetsbakgrunn.
Fordommer som bidrar til å redusere deres muligheter i det norske samfunnet.
Les kronikken her:
