Skal vi tro SSBs siste befolkningsstatistikk kommer Nordland dårligst ut av fylkene, hvor befolkningen er ventet å synke med nesten 2 prosent frem til 2050.
Her er fem grunner til at vi i fellesskap kan gjøre prognosene til skamme og skape sterk befolkningsvekst også i nord og store deler av Distrikts-Norge.
For det første bommer modellene heldigvis på noen premisser. Det er særlig i Narvik og Mo i Rana at SSB venter en større nedgang i folketallet.
SSB har ikke tatt høyde for at noen av de største industrieventyrene i Norge nå skyter fart i nettopp disse to byene. Nord-Norge er regionen i Europa som er best rigget til å tilby løsningene som det grønne skiftet krever.
Mo i Ranas omkring 26 000 mennesker er nå mest opptatt av hvordan de kan skaffe nok boliger innen gigafabrikkene for batteriproduksjon reises og innbygger nummer 30 000 ser dagens lys.
For det andre, er det steder i Nordland med god vekst – som kan inspirere andre.
Bodø er universitetsby med et variert og økende næringsliv.
Lofoten har Nord-Norges yngste befolkning. Et resultat blant annet av turisme som har inspirert mange unge til å leve et liv i spektakulær natur og tett på elementene.
I år vil trolig turismen på Helgelandskysten være større enn i Lofoten. Spilles kortene riktig kan vi få samme effekten der med unge tilflyttere – i Europas største skjærgård og Roy Jacobsens litterære rike.
Nordland har mange småkommuner som sliter med å holde på folk. Det er ikke vanskelig å se hvorfor SSBs modell samlet sett gir et nedslående resultat.
Men vi har også livskraftige regionsentre fra Brønnøysund i sør til Sortland i nord. Med klok, kreativ og lokalt forankret styring vil disse kunne fortsette å være demninger mot fraflytting.
Vi har også småkommuner som tenker helt nytt sammen med folk og næringsliv, og lykkes, som blant annet Bø i Vesterålen, Steigen i Salten, Herøy på Helgeland, og Andøya med storsatsingen på romindustri.
Et fjerde moment er at SSBs statistikere har helt rett når de peker på at nedgang kan snus til oppgang, avhengig av egne bevisste valg lokalt og nasjonalt.
De peker på disse faktorene som kan påvirke positiv utvikling:
Bygging av veier og annen infrastruktur, spennende private jobber og desentraliserte statlige jobber, et godt tilbud av boliger, og tilrettelegging for innvandrere med relevant kompetanse.
For det femte er Nordland godt i gang med alt dette! Men Støre-regjeringen kan ha mistet distriktsbrillene sine mens de har løpt etter alle krisene.
Når regjeringen utsetter Nord-Norges største veiinvestering på E6 mellom Fauske og Narvik.
Når de skroter initiativet om stedsuavhengige statlige arbeidsplasser.
Når de utreder om et arktisk oljevernsenter heller bør ligge i Horten ved Oslofjorden i stedet for i Vesterålen.
Når «storrengjøring i arbeidslivet» mest fremstår som et kodeord for hindre sårt trengt arbeidskraft utenfra.
Nordland har potensialet til å knuse SSBs negative befolkningsfremskriving. Da må vi få fortgang i å bygge veier, flyplasser og fiskerihavner – ikke stoppe, utsette, eller skape usikkerhet rundt om dette vil bli gjennomført.
La lokale løsninger og kreativitet komme til uttrykk gjennom overordnet planlegging i kommunene, og la kommunen få oppleve at fylket og Statsforvalter trekker i samme retning. Vi må spille på lag med industri og lokalt næringsliv, ikke gå imot enhver endring eller naturinngrep.
Det må lønne seg å bygge og pusse opp bolig også i distriktene, og det må bli enklere for en arbeidstager fra Latvia eller Sør-Korea å komme i gang med arbeid, stifte familie og slå røtter i Nordland.
Vi vet hva som fungerer og hva som skaper utvikling. La oss i fellesskap gjøre skam på dystre prognoser og bevise at en sterkere befolkningsvekst er mulig i Nordland og mange andre steder i Distrikts-Norge!
