NRK Meny
Normal

Ingen er bare en «jævla homo»

I Norge anno 2017 skammer skeive seg ihjel, bokstavelig talt. Det er på tide at vi justerer holdningene våre til å holde tritt med den moderne tida vi lever i.

Gisle A. Gjevestad Agledahl

«Vi er oppfostra med en idé om hva som er normalt, hva som hører til, hva som er riktig og hva som er innafor. At to av samme kjønn er kjærester hører ikke til i den kategorien», skriver Gisle A. Gjevestad Agledal, som er programleder for serien «Jævla homo» i NRK.

Foto: Kim Erlandsen / NRK
Gisle A. Gjevestad Agledahl byline
Journalist og programleder i NRK
Kommentarvignett Ytring

Kjæresten min får meg til å le, lager de beste ostesmørbrødene og gidder å spille Playstation med meg til langt på natt. Jeg er heldig som har funnet noen jeg kan holde rundt på natta – og som har funnet noen som holder ut med meg.

Men, når kjæresten min gir meg et ha det-kyss på bussen eller tar hånda mi når vi går sammen til butikken, får jeg vondt i magen. Fordi kjæresten min er en gutt.

Jeg synes det er svakt og feigt av meg. Sutrete, òg. Du som leser er kanskje enig. Kampen er over, det er vel ikke noe stress å være homo i Norge i 2017?

Én av fem grøsser av tanken på homofile menn

De aller fleste nordmenn sier de har positive holdninger til skeive. Men du skal ikke så langt under overflaten før vårt lille land ser ganske annerledes ut:

  • «Jævla homo» er et av de mest brukte skjellsordene i skolegården (i en avhandling fra 2015 kom det frem at halvparten av unge gutter og en tredjedel av unge jenter bruker homoskjellsord ukentlig).
  • 40 prosent av alle menn er negative til at to menn leier hender på gata.
  • Én av fire menn synes homofile menn er frastøtende, og nesten like mange (én av fem) grøsser av tanken på dem.

Statistikken er hentet fra Uni Helses levekårsundersøkelse fra 2013 (det er lov å håpe at tallene ser annerledes ut fire år etter, men vi vet at holdningsendringer tar tid).

Forskerne bak undersøkelsen konkluderer med at et stort flertall av befolkningen har positive holdninger til skeive, samtidig som mange bekrefter at de grøsser når de tenker på dem.

«Det er mulig å være overordnet velvillig, samtidig som man i praksis er skeptisk eller negativ», skriver de.

Vissheten om at én av fire menn synes du er frastøtende, gjør at du alltid er litt på vakt

Alltid på vakt

Jeg vet aldri hvem som grøsser av tanken på meg fordi jeg er forelska i en annen gutt, men sjansen for å møte på noen i løpet av dagen er stor. Kanskje er det en kollega på jobb? Uber-sjåføren? Guttegjengen på bussen?

Vissheten om at én av fire menn synes du er frastøtende, gjør at du alltid er litt på vakt. Det hender at jeg sitter litt mer bredbeint enn det som er naturlig for meg når jeg tar 31-bussen. Jeg passer på for å ikke provosere, for å ikke bli avfeid, og for å få lov til å høre til.

Jeg synes levekårsundersøkelsen er trist og absurd lesning, men dessverre kan jeg skjønne hvor ubehaget deres kommer fra.

Den aller første gangen jeg kyssa en gutt ble jeg livredd for hvordan framtida mi kom til å bli

Den aller første gangen jeg kyssa en gutt ble jeg livredd for hvordan framtida mi kom til å bli. Et liv i ensomhet, sett bort fra noen tilfeldige ligg her og der, med farlige kjønnssykdommer, ulovlige rusmidler og nydelig interiør? Jeg så tacoen og gullrekka bli revet vekk foran øynene mine.

Jeg er stappfull av fordommer. Og det er jeg nok ikke alene om.

Jeg blir først og fremst sett på som «homo»

Når kjæresten min og jeg bare er oss to, er vi som ethvert annet forelska par. Vi er to mennesker med interesser og drømmer og verdier som er like rare, dumme og fine som alle andres. Men, så fort vi går ut av døra er vi – for mange – bare to homser.

En skeiv legning er en så sterk identitetsmarkør at alt annet går opp i røyk.

Jeg blir først og fremst sett på som «homo», med alt det fører med seg: At jeg er femi, svak, ræva i fotball, promiskuøs – kanskje til og med ekkel og unaturlig. Forsvinnende lite av dette stemmer, og absolutt ingenting av det har noe å gjøre med om kjæresten min er en gutt eller en jente.

Å være et menneske som tilfeldigvis er skeivt er mye mer nyansert enn det homobåsen tillater. Verken seksualiteten eller personligheten min får plass der.

Skeive skammer seg ihjel

Det har vist seg at livet kan bli noenlunde det jeg vil det skal være, selv med en gutt som kjæreste (i mitt tilfelle: Trygt og kjedelig). Men den vonde følelsen slipper likevel ikke taket.

En skeiv legning er en så sterk identitetsmarkør at alt annet går opp i røyk

Vi er oppfostra med en idé om hva som er normalt, hva som hører til, hva som er riktig og hva som er innafor. At to av samme kjønn er kjærester hører ikke til i den kategorien.

Tenk på de subtile tegnene du har vokst opp med, som kjærlighetserklæringene i popmusikken, de lykkelige familiene i Cola-reklamene, eller prinsen og prinsessa i Disney-filmene. Eller tenk på tegnene som er voldsomme og brutale og tonedøvende, som en knyttneve på byen eller et skudd i hodet i Orlando.

Skeive skammer seg i hjel.

Bokstavelig talt, for sjansen er dobbelt så stor for at du prøver å ta ditt eget liv om du forelsker deg i en av samme kjønn enn om du er heterofil (og lykke til om du er en bifil kvinne: Da er sjansen fire ganger så stor).

Ingen «jævla homo»

Jeg skulle ønske jeg var sterkere og ikke brydde meg om den dystre statistikken fra levekårsundersøkelsen, at jeg klarte å riste av meg følelsen av at noe er feil med meg, at jeg ikke kjente stikket i magen når jeg hører ordet «ho mo».

Og jeg skulle ønske at det var jeg som tok hånda til kjæresten min først på vei til butikken.

1. februar i år kunne endelig det første likekjønnede paret gifte seg i Den norske kirke. Det ble sett på som en av de siste skansene i kampen for aksept og likestilling for skeive i Norge, altså er mye av det formelle nå på plass her til lands.

Det er på tide at du og jeg og holdningene våre også holder tritt. For ingen er bare en «jævla homo».

Gisle A. Gjevestad Agledahl er i gang med et nytt dokumentarprosjekt «Jævla homo», som handler om ung, skeiv virkelighet i 2017 på godt og vondt. «Jævla homo» blir sendt på NRK høsten 2017.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook