Hopp til innhold
Kronikk

Ineffektiv momspolitikk

Senterpartiet vil redusere matmomsen for å hjelpe barnefamilier og redusere grensehandelen. Tiltaket er dårlig egnet til begge deler.

matvarer

Redusert moms vil ikke bidra stort til å til redusere forskjeller mellom folk, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Ordet «matmoms» nevnes fjorten ganger i Senterpartiets alternative statsbudsjett. Matmoms er den folkelige betegnelsen på det som egentlig heter merverdiavgift for omsetning av næringsmidler. Matmomsen som gjelder all mat og drikke foruten alkohol og tobakk, har allerede i dag reduserte satser.

Der alminnelig momssats er 25 prosent, har næringsmidler bare 15 prosent. Senterpartiet vil redusere denne ytterligere, ned til 12 prosent, og med det vil Norge ha lik matmoms som Sverige.

Liten effekt

Senterpartiet hevder dette vil føre til en årlig avgiftsreduksjon tilsvarende 3000 kroner for en gjennomsnittlig barnefamilie, og i tillegg bidra til flere norske arbeidsplasser ved å redusere insentivene for grensehandel.

Dersom vi hadde fjernet tollmurene, ville prisforskjellen mellom norske og svenske matvarer være halvert.

Fine mål, men tiltakene er lite effektive for å nå dem.

Ta først avgiftslettelsen for matvarer i norske matbutikker. Senterpartiet pakker inn avgiftskuttet som et sosialt tiltak for å hjelpe stramme familiebudsjetter, og hevder at det er et grep for å motvirke det de mener er «større forskjeller mellom folk».

Ironisk nok vil kutt i matmomsen sannsynligvis ha motsatt effekt. Ikke fordi de rike barnefamiliene spiser mer, men fordi de kjøper dyrere varer.

Småpenger

Det er relativt mange valgmuligheter i norske matbutikker. Det finnes billige, gjennomsnittlige og dyre versjoner av de samme matvarene, og gjerne flere av hver kategori.

Redusert moms er neppe det mest effektive tiltaket for å redusere forskjeller mellom folk.

For eksempelets skyld sjekket jeg utvalg og pris for olivenolje hos en av de største norske dagligvarebutikkene. Jeg fant 30 ulike typer, med literpriser fra 33 kroner til 436 kroner. Med Senterpartiets momsreduksjon ville prisen for den billige bli 32,20 kroner literen, mens den dyre ville kostet 424,60 kroner literen.

Barnefamilien som kjøper den billige olivenoljen ville spart 80 øre, mens barnefamilien som kjøper den dyre oljen ville spart 11 kroner. Det samme regnestykket kan gjentas for hele handlevogna.

Det bør også legges tiI at forutsetningen for alle momsregnestykkene er at en avgiftsreduksjon fører til et tilsvarende kutt i matvareprisene. Det er i seg selv ikke åpenbart, siden det er flere ledd i verdikjeden som kan hente inn gevinsten av en avgiftsreduksjon, men vi lar den debatten ligge.

Hvis vi altså forutsetter at avgiftskuttet reduserer prisene tilsvarende, vil effekten være at redusert moms vil gjøre dyr mat billigere, mens billigere mat vil ha omtrent samme pris.

Selv om gjennomsnittet gjerne kan være 3000 kroner i reduserte avgifter hvert år, vil de som kjøper billige varer få vesentlig mindre, mens de som kjøper dyrere varer vil få vesentlig mer i avgiftslettelse.

De som kjøper dyrere varer vil få vesentlig mer i avgiftslettelse.

Det er et politisk spørsmål hvorvidt dette likevel er god politikk, men redusert moms er neppe det mest effektive tiltaket for å redusere forskjeller mellom folk, som Senterpartiet sier at de ønsker.

Lokkevarene: alkohol og tobakk

Heller ikke for å redusere grensehandelen er Senterpartiets politikk spesielt effektiv. De rører ikke avgiftene for tobakk og alkohol, som begge har 25 prosent momssats og høye særavgifter i Norge, og som selges langt billigere over grensa.

Det kan være gode grunner til å holde høye avgifter på disse varene, men det er åpenbart at de er sterke drivere for grensehandelen.

Redusert moms vil gjøre dyr mat billigere, mens billigere mat vil ha omtrent samme pris.

Systembolagene i grensebyen Strømstad omsetter for over to milliarder kroner, og er Sveriges største alkoholutsalg, på tross av byens drøye 6000 innbyggere. Tobakksvarer som snus og sigaretter koster omtrent halvparten av hva de gjør i Norge.

Dersom Senterpartiet virkelig mente alvor med å bremse grensehandelen, burde de starte her.

Tollmuren er viktigere enn momsen

Et grep som derimot ville hjulpet for å nå Senterpartiets mål om lavere priser i norske matbutikker, er å lempe på tollvernet.

I en norsk offentlig utredning fra 2019 finner forskerne at tollvernet utgjør 55 prosent av prisforskjellen mellom norske og svenske matvarepriser.

Sagt på en annen måte: dersom vi hadde fjernet tollmurene, ville prisforskjellen mellom norske og svenske matvarer være halvert.

Dessverre vil neppe Senterpartiet gå med på dette, ettersom det betyr at norske bønder får økt konkurranse. En konkurranse som kunne medført at norske barnefamilier får billigere mat i alle prisklasser.

Dersom Senterpartiet mener alvor med å hjelpe barnefamilienes matbudsjetter, er fjerning av de særnorske tollmurene det første steget.

Dersom Senterpartiet mener alvor med ønsket om å hjelpe barnefamilienes matbudsjetter, er fjerning av de særnorske tollmurene det første steget.

Deretter får de vurdere om de virkelig ønsker å bremse grensehandelen, og da kan reduksjon av avgifter på alkohol og tobakk være effektive tiltak.

Det er viktig at partiene tenker effekt fremfor bare retorikk og symboler. Her har Senterpartiet fortsatt et stykke igjen.

(Regnestykket for olivenolje inneholdt i utgangspunktete en regnefeil som er rettet 2.12.)