Stridsvogner ruller igjen inn over de flate østeuropeiske landskapene. Krigshelikoptre letter, byer bombes. Vi har ikke vært vitne til krigføring i denne skala på vårt kontinent siden andre verdenskrig.
Ukraina, et demokrati som for tretti år siden frigjorde seg fra Sovjetunionen og ble uavhengig, skal tvinges inn under kontroll igjen.
Med denne handlingen har Vladimir Putin og Russland endret Europa. Den dype freden store deler av kontinentet har hatt den siste generasjonen, er over.
For Ukraina og den ukrainske sivilbefolkningen, kommer store lidelser. Først med en storkrig som Russland høyst sannsynlig vil vinne, med sine overlegne stridskrefter, deretter med en russisk okkupasjon som vi kan forvente blir brutal. Kanskje fulgt av en geriljakrig.
- Les også:
Vil konflikten spre seg?
Militæreksperter har sagt at Russland ønsker å holde konflikten isolert til Ukraina. De har mesteparten av styrkene sine der, og står i fare for å miste kontrollen hvis konflikten sprer seg.
Men vi har ingen garanti. Når en krig først er i gang, er det tilnærmet umulig å forutse alle konsekvenser.
Vi vet heller ikke hvilke planer Putin har for fortsettelsen, gitt at Russland klarer å ta over Ukraina. Det er mange land og millioner av innbyggere i Øst-Europa som kjenner på frykt i dag.
Dette sier Russlands president Vladimir Putin om invasjonen av Ukraina.
Samholdet blir testet
For Vesten og Nato er utfordringen åpenbar. Forsvarsalliansen kommer til å styrke sin tilstedeværelse i østlige medlemsland. Den vil også måtte forholde seg til et nytt konfliktbilde. I vesteuropeiske land kommer det igjen til å bli debatt om militærbudsjetter og opprustning. Vi må forvente at energiprisene øker ytterligere.
Samholdet innad i alliansen og i EU kommer til å bli testet, og Russland vil bruke alle uenigheter til sin fordel.
I flere land vil debatten om Nato-medlemskap aktualiseres. Det gjelder også våre naboland, Sverige og Finland.
Brannvesenet prøver å slukke brann i en blokk i den ukrainske byen Chuhuiv. Blokka skal ha blitt ødelagt av et russisk missil.
Foto: Aris Messinis / AFPNy kald krig
I slike stunder ser man ofte til historien for å forstå. Det er slik vi mennesker fungerer.
Noen tenker på en ny kald krig. Vi kan forvente et splittet Europa, med Russlands vasallstater, som Hviterussland, tett knyttet opp mot Moskva på den ene siden, og resten av Europa og Vesten på den andre. Og midt i dette: et krigsherjet Ukraina.
En slik situasjon vil forsterke konfliktene og splittelsen i verdenspolitikken. Det kommer til å bli enda vanskeligere å finne politiske løsninger.
At Putins krigserklæring mot Ukraina kom samtidig med at FNs sikkerhetsråd satt samlet, taler sitt tydelige språk. FN og Sikkerhetsrådet er laget for å løse konflikter på fredelig vis.
Det har dannet seg lange køer i den ukrainske hovedstaden Kyiv torsdag. Enorme menneskemengder forsøker å forlate byen.
Foto: Emilio Morenatti / APBlodige konsekvenser
Sammenligninger med 1930-tallets Tyskland bringer sjelden noe godt med seg. Putin gjorde det jo selv, med sine meningsløse påstander om å skulle «avnazifisere» Ukraina.
I den grad parallellen skal trekkes, er det med motsatt fortegn. Putin brukte historiske argumenter for at Ukraina ikke burde eksistere som stat, og sa at området tidligere hadde tilhørt Russland. Deretter gikk han til krig.
Slik har diktatorer og autokrater argumentert opp gjennom Europas historie, med blodige og ødeleggende konsekvenser.
Vi hadde kanskje trodd, om ikke annet håpet, at dette var et kapittel i historien vi hadde lagt bak oss.
Så feil kunne vi altså ta.
