Jeg var i Irak for å prøve å forstå hvorfor unge kurdiske menn i titusentall de siste 10 årene har reist til Europa og Norge som asylsøkere. Til tross for at den kurdiske delen av Irak de siste årene har kunnet by på både jobber og god sikkerhet.
Les mer: Flyktet fra Irak for å få personlig frihet
Norge ønsker færre asylsøkere
Svaret på spørsmålet hvorfor asylsøkere kommer til Norge har stor betydning. Et nær samlet politisk Norge ønsker å bremse strømmen av asylsøkere som ikke fyller kravene til å få asyl. Det norske velferdssystemet er under press på grunn av lav yrkesdeltakelse blant ikke-vestlige innvandrere. Og ikke minst har land som Irak all interesse av å beholde unge driftige menn i sitt hjemland.
Derfor er det viktig å få svar på hvorfor asylsøkere drar. Ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo har en gruppe forskere brukt mye ressurser på å finne ut nettopp dette. De har intervjuet irakere både i Irak og i Norge.
Overraskende svar
Denne forskningen gir et unikt innblikk hva som får mennesker til å ta det risikofulle valget å reise til Europa som migrant eller asylsøker. Rapporten gir stemme til historier som sjelden kommer fram – verken i norske medier, kurdiske medier eller via forskning. Svarene forskerne fikk, overrasker.
Rapporten gir en dypere forståelse av hvorfor presset på Europas grenser er så stort- og kanskje også vil forbli stort i overskuelig framtid.
I den nordirakiske byen, Erbils, hovedgate sitter fem unge menn inne på en butikk som selger det siste i smarttelefoner og ipader. Vesten, Europa: en forsiktig bevegelse med pekefingeren over iphonen så er du der.
Tilgang til internett, satellitt- TV og mobilteknologi har revolusjonert disse unge guttenes bilde av vesten. Og ikke minst gjort dem mer oppmerksomme på forholdene i sitt eget land. Vestens idealer og det de oppfatter som vestlige verdier holdes opp mot det de selv opplever i sin hverdag. Da kommer ofte bildet av vesten seirende ut. For til tross for stor økonomiske framgang- mye takket være olje- så oppfatter mange unge mennesker i den kurdiske delen av Irak seg selv som ufrie.
Se Søndagsrevyens reportasje fra Irak
Stanger hodet i veggen
Å velge hvem du skal gifte deg med er ikke bare din sak i Irak. Det er ofte familiene som bestemmer. Irakisk Kurdistan er fortsatt preget av strenge regler for omgang mellom menn og kvinner. Kvinners ære er noe av det mest verdifulle å beskytte. En sterk æreskultur der drap er den ytterste konsekvens preger fortsatt denne regionen. Det er så godt som ingen møtesteder mellom gutter og jenter. Møtene må i så fall skje i skjul. De norske forskernes funn peker i retning av at det er disse strenge reglene mange ungdommer ønsker å flykte fra.
Men det er også andre forhold i Irak som gjør at unge mennesker føler at de stanger hodet mot veggen, at de vil ut.
Irakisk Kurdistan er et samfunn der klaner og de to store politiske partiene er de viktige maktfaktorene. Kilder forteller til NRK at mektige venner og forbindelser er viktigere enn kvalifikasjoner for å komme seg videre i livet, både hva gjelder utdanning og jobb. I irakisk Kurdistan kalles det “wasta”. Alle vi spurte i Irak var kjent med begrepet. Vi kaller det nepotisme; favorisering av venner og slektninger ved for eksempel ansettelser. Hverken utdanning eller evner har betydning for karrieremulighetene dine. Uansett hvor driftig og flink du er, kommer du deg ikke videre. Fordi du ikke har de rette kontaktene.
Drømmer om frihet
Søken etter vestlige verdier og personlig frihet kan altså være en viktig forklaring på hvorfor asylsøkere som ikke er forfulgte allikevel kommer til Norge og Europa.
Mange unge mennesker i Irak- og kanskje også andre land der det kommer mange asylsøkere fra- ønsker modernitet, rettssikkerhet, og muligheter selv til å forme sitt liv uavhengig av tradisjoner og strukturer som holder enkeltindivider nede. Det kan være uttrykk for en ønsket overgang fra en kollektivistisk æreskultur, til en vestlig individualistisk kultur.
Det er selvfølgelig i dette bildet viktig å huske på at mange flykter fra forfølgelse. De siste årene har i gjennomsnitt rundt halvparten av alle asylsøkere fått asyl i Norge.
Mange lyver
Men fra Irak har et stort flertall fått avslag på sine asylsøknader. Hva gjør man da? Jo man tilpasser forklaringen for å fylle kravene til å få asyl. Rapporten avdekker det, og NRKs kontakter i Irak bekrefter funnet. Ikke så rart, kanskje. Det er ikke gitt at nordmenn fortalte den hele og fulle sannheten når de stod med koffertene i hånden på Ellis Island utenfor New York på 1800 tallet. Men forskjellen er at dagens asylsystem er til for forfulgte, det er ikke til for mennesker som – forståelig nok – søker seg fra tradisjonelle til moderne samfunn.
Men i Norge har det lenge vært en tendens til naivt å tro på asylsøkeres historier. I stedet for å prøve å forstå hva som er den egentlige grunnen til at mennesker søker lykken her. Her bidrar rapporten fra Universitetet i Oslo til å få øynene opp, og begynne å snakke ærlig om at det foregår mye løgn og konstruksjoner av historier for å slippe inn i landet.
Lang mental reise
Men det er kanskje noe som ikke rimer her. Hvorfor er ikke da integreringen i Norge mer vellykket? Hvorfor sliter noen ikke-vestlige innvandrere i Norge med lav yrkesdeltagelse, æresrelatert kontroll, og religiøs fundamentalisme?
Svaret på spørsmålet vet vi ikke. Kanskje er det slik at mange ønsker å ta del i vestlige verdier, men blir innhentet av sin egen kultur, forventninger i sin egen familie. Og: en ting er å ønske seg å leve etter vestlige ideer og prinsipper. En helt annen ting er å gjennomføre det i praksis. Det er lett å glemme hvor store forskjeller det egentlig er, på det å vokse opp i en kultur der familiens ære betyr alt, og der individet må underordne seg. Til et norsk samfunn der individet settes i høysetet. Det er en lang mental reise.
