Hvordan havnet vi her? Hvor ble det av alle gutta? Tradisjonelt stemte menn til venstre, mens kvinner i større grad stemte borgerlig.
Da SVs forløper, Sosialistisk Folkeparti, ble stiftet, hadde partiet høyest andel mannlige velgere av samtlige norske partier.
Nå er situasjonen snudd på hodet. Menn som stemmer SV er snart en rødlistet art. Partiet har den skeiveste kjønnsbalansen blant sine velgere av samtlige partier, med 69 prosent kvinner. Her er selv Frp mer likestilte enn SV.
I stortingsvalget i 2017 stemte bare 30 prosent av menn på Ap, SV og Rødt. 46 prosent stemte på Høyre og Frp, ifølge velgerundersøkelsen til SSB.
For kvinner var det omvendt. Bare 33 prosent av kvinnene stemte på de to blå, mot 41 på de tre partiene på venstresida.
Det er vanskelig å vinne valg utenmannlige velgere. Derfor er det merkelig at så få er opptatt av hvordan venstrepartiene kan vinne mennene tilbake. Det føles liksom ikke helt stuereint å diskutere hvordan rødgrønne partier skal tiltrekke seg flere menn.
Da er det lettere å snakke på autopilot om hvordan Ap «svikter kvinnene», slik SVs Petter Eide gjorde da han skulle forklare Aps valgnederlag i 2017.
Det kan det selvfølgelig hende at Ap gjorde. Men så lenge partiet har 8 prosentpoeng høyere oppslutning blant kvinner enn blant menn, tyder mye på at Ap har sviktet mennene enda mer.
I en kronikk på NRK Ytring etterlyser samfunnsdebattant Espen Goffeng en venstreside som tør å snakke også om de utfordringene menn står overfor. Jeg deler ikke alle Goffengs synspunkter. Men jeg er enig med ham i at venstresidas partier i for liten grad har forstått tida dagens menn lever i. Venstresida har gitt menn for få svar de kan tro på.
I sin kronikk peker Goffeng på flere områder der menn har behov for nye politiske svar, både fra venstresida og samfunnet for øvrig, som selvmord og psykisk helse, frafall og automatisering av arbeidslivet.
Særlig på de to siste områdene, utdanning og arbeid, tror jeg det er sentralt at venstresida legger om kursen.
Vi vet at gutter gjør det mye dårligere i skolen enn jenter. Stoltenbergutvalget, som så på kjønnsforskjeller i skolen, viste at kjønn er nesten like avgjørende som foreldrenes utdanningsbakgrunn for å forklare skoleprestasjoner.
30 prosent av guttene klarer ikke fullføre videregående skole på fem år, mot 19 prosent av jentene. Over 60 prosent av dem som går på høyskole eller universitet er kvinner.
Hva har venstresida å si til dette? Tankesmien Agenda mener sommerferien er skadelig og vil kutte i den. SVs tidligere nestleder Bård Vegar Solhjell vil ha obligatorisk videregående skole. AUF vil ha obligatorisk barnehageplikt fra året barna fyller tre.
Ap vil ha flere pedagoger i barnehagene, slik at barna kan lære mer der. SV vil ha heldagsskole.
Partiet lover selvfølgelig at den skal være praktisk orientert. Det er likevel vanskelig å se for seg et politisk løfte som skremmer norske gutter mer enn skole hele dagen.
Svaret fra venstre er mer skole, nesten uavhengig av hva spørsmålet var. Dette er et mareritt for menn som allerede i dag sliter med å klare seg i et stadig mer omfattende og teoretisk skoleløp. Skal venstresidas partier bygge en skole som fungerer for begge kjønn må den også akseptere at svaret noen ganger kan være mindre skole, ikke bare mer.
Etter skolen venter arbeidslivet. I venstresidas historie har den mannlige industriarbeideren vært en nøkkelperson. Men hvor er han nå blitt av? «De store industribedriftenes tid er over», sa tidligere leder i LOs egen tankesmie Agenda, Marte Gerhardsen.
Aps leder Jonas Gahr Støre ble i valgkampen sitert slik i Aftenposten: «Jentene på sykehjemmet er de nye gutta på gølvet».
Jentene på sykehjemmet gjør en av de viktigste jobbene i vårt samfunn, og de får altfor dårlig betalt for det. Men hvorfor skal de settes opp mot «gutta på gølvet»?
Dersom jentene i offentlig sektor er «de nye gutta på gølvet», hvor er det da blitt av alle gutta? De er forsvunnet i Ap-lederens sitat, akkurat slik industribedriftene har forsvunnet for Marte Gerhardsen.
Hvorfor skal arbeidsfolks eget parti bidra til å bygge myten om at «gutta på gølvet» er en utdødd art, når det fortsatt finnes så mange av dem?
207.000 jobber i industrien. 220.000 jobber i bygg og anlegg (SSB). Det er nesten 20 prosent av arbeidsstyrken, det store flertallet av dem menn.
Hvor god er venstresidas politikk for disse gruppene? Har vi politikere som de kan kjenne seg igjen i? Ser vi dem i det hele tatt?
Flere rødgrønne partier har meldt seg på med nye industristrategier de siste årene. Det er bra. Samtidig er det ikke lenge siden Ap vendte ryggen til industriarbeiderne og deres forbund ved å si ja til EUs energibyrå Acer, som setter arbeidsplassene til den kraftforedlende industrien langs kysten i fare.
Situasjonen i bygg- og anleggsnæringen er prekær, med kriminelle tilstander på mange norske byggeplasser. Heller ikke den rødgrønne regjeringen lykkes i å motvirke sosial dumping så det virkelig monnet.
Skal venstrepartiene gjenvinne troverdigheten hos «gutta på gølvet» må den vise resultater på disse områdene over tid.
Les også: Etterlyst: Nye stemmer fra gølvet
Dette er ikke et nullsumspill. Norske kvinner har ingenting å tape på at skolen gir flere muligheter til dem som ikke klarer å sitte stille i klasserommet fra de er seks til de er nesten tjue. De har heller ingenting å tape på en offensiv industripolitikk eller seriøse tilstander på norske byggeplasser.
Derimot har de alt å tape dersom venstresida mister grepet om mannlige velgere. Da er det duket for en identitetspolitisk kjønnskrig etter mønster av Clinton vs. Trump i Norge.
En slik kjønnskamp, der høyrepartiene kan mobilisere for fullt på maskulin identitetspolitikk, kan fort ende med at Erna Solberg og Siv Jensen får en tredje periode i 2021. De eneste kvinnene som tjener på det er de som jobber i regjeringen Solberg.
Les teksten til samfunnsdebattant Espen Goffeng:
