NRK Meny
Kronikk

Hva er god helse?

Vi trenger en ny definisjon av helse. En som kan gi nye ambisjoner, skriver Bent Høie (H).

Eldre kvinne med krykker og innesandaler

Vi mennesker kan ha mange «lyter», men mestrer vi livet så har vi god helse, skriver Bent Høie (H).

Foto: Natacha Favreau / PHOTOPQR/Presse-Ocean

Helse- og omsorgssektoren står ovenfor store utfordringer. Det er det flere årsaker til. Blant de viktigste er at vi lever lengre fordi vi har lykkes med å forebygge, håndtere og helbrede helseproblemer takket være hevet levestandard. Det innebærer imidlertid at også sykdomsbildet endrer seg. Paradoksalt nok på grunn av livsstil som følge av bedre levestandard, men også fordi vi lever lengre med sykdommer en før. Lengre levetid betyr at delvis arvelige sykdommer oftere slår ut. Før døde folk uvitende om at de var disponert for disse.

Jeg er optimist. Mye kommer til å løse seg som følge av medisinske fremskritt.

Bent Høie (H), leder for Helse- og omsorgskomiteen

Den medisinske utviklingen gjør at vi kan behandle mer og redde flere. Noen ganger med kostbare metoder. Men sykdom som tidligere var dyre og vanskelige å helbrede, kan nå behandles rimelig og enkelt. Tenk om vi skulle ha vært like lenge på sykehus som før, og alt som nå kan gjøres dagkirurgisk fortsatt hadde krevd innleggelse og langvarig operasjon.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Mye kommer til å løse seg

Uansett kommer helse- og omsorgssektoren til å være i konstant endring for å møte disse nye utfordringene. Mange trekker opp et dystert bilde. De sier vi ikke vil makte å møte dette uten at viktige verdier i vårt helsesystem går tapt. For eksempel at det blir større forskjeller mellom de som har råd til å kjøpe ny dyr behandling og de som ikke har det. Eller at vi må si nei til å hjelpe mange som kunne fått et lengre liv og bedre livskvalitet.

Hvis det er målet vi strekker oss etter, kommer vi aldri til å nå det.

Bent Høie (H), leder for Helse- og omsorgskomiteen

Jeg er optimist. Mye kommer til å løse seg som følge av medisinske fremskritt. Det er heller ikke sikkert at vi kommer til å leve så lenge med sykdom, kanskje blir vi friske lengre, men sykere rett før vi dør – den såkalte forskyvningshypotesen. At vi lever lengre bety at flere kan være lengre i arbeid – hvis vi lar være å kaste seniorene ut av arbeidslivet.

Men vi bør også stille spørsmålet om hva helse er? For hvis vi mener vi vil ha problemer med å løse fremtidens helseutfordringer, bør vi vel først vite hva helse er?

LES OGSÅ: Lever kristne ungdom i skapet?

Behov for en ny definisjon av helse

Verdens helseorganisasjon(WHO) laget en definisjon på helse i 1948: «En tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter.» Norges mektige Helsedirektør Karl Evang var en av de som sto bak denne ambisiøse definisjonen.

Hvis det er målet vi strekker oss etter, kommer vi aldri til å nå det. Jeg tror heller ikke det er ønskelig, - ikke i dette livet. Alle vet at det ikke finnes det menneske som opplever å være i en slik tilstand over tid. Den er derfor også ekskluderende.

Men definisjonen har fått preget forestillingen vår om helse og helsevesenets kultur. Jeg mener det er behov for en ny definisjon, som tar utgangspunkt i det enkelte menneske og er mulig å nå. En inkluderende definisjon.

Vi mennesker kan ha mange «lyter», men mestrer vi livet så har vi god helse.

Bent Høie (H), leder for Helse- og omsorgskomiteen

Da mener jeg begrepet «mestring» er sentralt. Vi mennesker kan ha mange «lyter», men mestrer vi livet så har vi god helse. Vårt velvære handler ikke om at «legemet» er fullkommet, men at vi opplever at vi mestrer å leve det gode liv i den kroppen vi har. Mestring flytter også mer ansvar over på oss selv. Vi kan ikke forvente at helsevesenet skal gi oss mestring. Men noen ganger har vi alle behov for hjelp til å mestre livet, enten det er som følge av et indre angrep i kroppen som slår oss helt ut, eller ytre belastninger som gjør at psyken ikke lenger håndterer det.

Derfor prøver jeg meg på en ny definisjon: «Helse er å mestre de fysiske eller psykiske belastningene som kropp og sjel utsettes for».

Gir en ny ambisjon

Når vi er syke har vi behov for og hjelp til å mestre. Det kan være en kreftsvulst som angriper kroppen og som vi har behov for medisinsk hjelp for å bekjempe. Alderdommen som setter sine spor slik at kroppen ikke lenger tåler å balansere på en gardintrapp. Eller en skilsmisse som gjør at alt ser mørkt ut og vi ikke klarer å finne veien ut i lyset igjen på egen hånd.

En slik definisjon vil ikke være å senke ambisjonen for helsevesenet vårt, men å gi det en ny ambisjon. Ikke minst vil alle forstå at «mestring» er ikke noe du kan gi andre, behandle dem til eller selge som piller. Mestring krever involvering av pasienten.

LES OGSÅ: Frihet fra å jobbe seg ihjel

Ny definisjon av sykdom?

Norge er fortsatt sentralt plassert i WHO. Fra i år har organisasjonen endret oppmerksomheten fra bekjempelsen smittsomme sykdommer, til bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer. Det er ofte sykdommer som følger av livsstil. Kanskje er det da riktig å ta en ny diskusjon på selve definisjonen av sykdom?

Bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer flytter arbeidet fra vaksinelaboratoriene til de valgene den enkelte av oss gjør i hverdagen. Det krever en fundamental annerledes måte å tenke på enn den gang når vaksinasjonsprogrammer var den rette medisin. Dessuten er det heldigvis slik at psykisk helse og fysisk helse nå skal være likestilt.

Norsk helsevesen er veldig flinke til å hjelpe oss til å overleve når sykdom og ulykke rammer, men får vi tilstrekkelige redskaper til å mestre livet som følger etter?

Bent Høie (H), leder for Helse- og omsorgskomiteen

Det regjeringsoppnevnte Hagenutvalget som har hatt i oppdrag å se på innovasjon i omsorg har skrevet følgende i sin oppsummering (NOU2011:11):

«Utvalgets forslag bygger derfor på at politikken for å bygge ned funksjonshemmende barrierer i samfunnet videreføres og forsterkes. Videre anbefaler utvalget at det blir utformet en ny, aktiv seniorpolitikk for alle samfunnsområder og en moderne pårørendepolitikk bygd på likestilling mellom menn og kvinner og partnerskap mellom brukere, nærstående og omsorgstjeneste.»

Dette er etter min oppfatning nettopp mestring. Et samfunn som reduserer barrierer for mestring og ser på partnerskap mellom helsevesen og pasient som en del av løsningen.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Får vi redskaper til mestring?

Norsk helsevesen er veldig flinke til å hjelpe oss til å overleve når sykdom og ulykke rammer, men får vi tilstrekkelige redskaper til å mestre livet som følger etter? Rehabilitering og habilitering har ikke fått den plassen den burde hatt.

Et nasjonalt løft for dette området kan komme nettopp med utgangspunkt i en ny definisjon av hva helse er. Blir jeg syk i fremtiden vil jeg bli møtt av et helsevesen som bidrar til at jeg mestrer påkjenningen, som gir mulighet til å fremme egen helse og gir meg redskaper til å mestre livet etterpå.

Ikke minst som stiller spørsmålet – hva er det viktig for deg å mestre?