Det står ikke så aller verst til med Erna Solbergs partilederegenskaper. Kikker vi på hvor Høyre og de andre opposisjonspartiene kommer fra, var det på ingen måte gitt at de i dag alle garanterer for en borgerlig regjering hvis det blir borgerlig flertall etter valget.
Den nære politiske historie pekte i en annen retning. Den forrige regjeringen Høyre satt i, Bondevik II, strevde intenst med forholdet til Frp.
Den elendige personkjemien mellom daværende partileder Carl I. Hagen og Kjell Magne Bondevik var én ting. Viktigere for Høyre var det grunnleggende ulike synet på økonomisk politikk. Frp var ikke med på regjeringens skattereform, og agiterte mot den. Der måtte regjeringen søke støtte hos Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet. Frp var heller ikke med på pensjonsreformens første del. Også der var der Arbeiderpartiet og Stoltenberg som sørget for flertallet. Akkurat den typen reformer og endringer krever bred og varig politisk enighet, og der har ikke Frp deltatt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Et mer intelligent Frp
Helt siden handlingsregelen ble født under Stoltenbergs første regjering har Høyre vært et komfortabelt medlem av regelens menighet, mens Frp hele tiden har utfordret den. Det skjer på mer intelligent vis i dag enn i starten. Carl I. Hagen utfordret enhver budsjettbegrensning, og aksepterte ikke måtehold som metode. Diskusjonen om forskjellen på investeringer og drift kom først etter hvert, og i dag har Frp en talsmann i Ketil Solvik-Olsen som utfordrer regelen med et større alvor enn hans forgjengere har gjort.
Hans innfallsvinkel, oppmerksomheten om hvordan oljepengene brukes, samt om alle kronene som brukes på siden av oljepengeregnskapet, har flyttet Frp i en retning som Høyre lever bedre med. Det har gjort at Høyre slår fast at de to partiene nok skal bli enige om rammene for den økonomiske politikken.
Ja eller nei
Helt frem til valgkampens start var dette tilstrekkelig for Høyres velgere. Partiet er garantisten for en ny regjering, som har vært et hovedmål for mange velgere særlig det siste året. Men i valgkampen blir tonen markant tøffere, noe Høyre vet utmerket godt. I valgkampen er det tydelighet som gjelder. Ikke nødvendigvis på de områdene partiene selv definerer som vesentlige, men på områdene motstanderne gnager på.
Det har ligget i kortene at Arbeiderpartiet ville plage sin gamle, ansvarlige vedtakspartner med usikkerheten om handlingsregelen. Høyre og Erna har jevnt prøvd å parere med mantraet om at måten pengene brukes er like viktig som selve handlingsregelen. De har kunnet støtte seg på sentralbanksjefen, som har ytret bekymring om det samme. Men det hjelper så lite når det eneste svaret som etterlyses er et ja eller nei til om regelen fremdeles skal gjelde for en ny regjering. Høyre klarer ikke å være tilstrekkelig tydelig om hvordan de og Frp skal bli enige her, og de får ingen hjelp fra Siv Jensen. Tvert i mot, med økende oppslutning på målingene vokser Frps selvtillit; handlingsregelen er på vei inn i sine siste dager, hvis partiet får det som det vil.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Dobbelt tap
Dermed taper Høyre på to fronter. Flytvelgerne som beveger seg mellom Ap og Høyre har til felles at de er ansvarlig orientert. De liker ikke at noen gambler med norsk økonomi, uansett hvordan det pakkes inn. De har hatt tillit til Erna Solberg som en garantist mot elleville økonomiske tilstander, og har markert tretthet med den rødgrønne regjeringen ved å varsle at stemmen går til Erna. Men de er lette å jage over gjerdet igjen hvis de blir usikre på Erna Solbergs evne til å følge opp de ansvarlige ønskene. Da rømmer de til Stoltenbergs trygge favn, noe målingene har illustrert de siste ukene.
De andre, ferske høyrevelgerne, de som blant annet har kommet fra Frp, siver også tilbake igjen til sitt gamle parti. De deler Frps syn på det økonomiske handlingsrommet, og opplever Høyre som pinglete i sine svar om saken; har vi råd til å bruke mer, som Siv sier, eller er det fremdeles Jens som legger premissene for økonomisk politikk i Norge, spør de kanskje. Uten å få svaret de ønsker seg.
FØLG DEBATTEN: NRK Valg på Facebook
Relativt sikkert for Høyre likevel
For Høyre var situasjonen enklere i vår, da partiet som regel var dobbelt så stort som Frp, og tidvis nærmet seg tre ganger så stort på enkelte målinger. I en slik situasjon er det liten tvil om at det største partiet definerer det meste av rammebetingelsene for en samarbeidsregjering, inkludert det økonomiske handlingsrommet. Bare spør SV. Ingenting ved Høyres historie indikerer annet enn blytung økonomisk ansvarlighet, til tross for strevsomme runder med det Kåre Willoch kalte «utgiftspartiene», KrF og Senterpartiet på 80-tallet. I vår prellet dermed kritikken fra Jens og co. av. Nå gjør den ikke det lenger, og det er en knapp uke igjen til valgdagen.
Høyre er relativt sikker på at det likevel går veien, og Aps markante fremgang på målingene de siste ukene synes å ha stoppet noe opp. Men Høyres problemer er ikke over av den grunn. Partiet kan komme til å måtte forhandle med et Frp som er langt større enn det lå an til for bare få måneder siden. Frp har ikke lovet å følge noen handlingsregel, og har enorme ambisjoner innen kostbare områder som helse, samferdsel og generelt vedlikehold. Budsjettrammene må bli tema, og styrkeforholdet i øyeblikket tilsier at den dialogen ikke blir enkel for Høyre, som ikke lenger tjener på den inkluderende utydeligheten partiet sverget til før valgkampen.
Må belage seg på press i regjering
Havner Høyre i en mindretallsregjering med Frp, må Erna Solberg belage seg på at handlingsregelen og budsjettrammene presses fra flere kanter. Mindretallsregjeringer må finne venner i Stortinget, og det har en pris. Da er det lett å se for seg at rammene først presses innenfor regjering, for så å presses ytterligere når enigheten skal finnes i Stortinget.
Høyres halmstrå er at stortingsflertallet husker den egentlige begrunnelsen bak handlingsregelen; behovet for å stagge overbudene i et Storting som får stadig mer penger inn på konto.
