NRK Meny
Kronikk

Høies gylne regel var et glansbilde

Helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg har begge lagt vekt på psykisk syke og ruspasienter i sin retorikk. Men flotte taler holder ikke for menneskene som trenger hjelp.

Helseminister Bent Høie

Helseminister Bent Høie

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

2014 var året den gylne regel ble gjeninnført. Psykisk helse skulle få høyere vekst enn somatikken. Opptrappingsplanen (1998-2006) var «effektivisert» bort og ressursbruken var tilbake på nivået før planen. Eksempelvis er sengetallet i psykisk helsevern redusert med 30 prosent etter 2006.

Ingen fikk i 2014 vite hvordan helseforetakene fulgte opp den gylne regel i sine budsjetter. Høies økonomiske prioritering ble møtt med hemmelighold i sykehusene. Foretakene og Høie fokuserte på en rapportert aktivitetsvekst, som verken var realistisk eller troverdig.

Elleve tegn

Hemmelighold holder ikke i lengden. Vi kan nå presentere elleve tegn på at den gylne regel var et glansbilde, laget for taler og ikke for mennesker.

1. Jente med alvorlig spiseforstyrrelse får ikke nødvendig og riktig behandling. Blir lagt inn på akuttpsykiatrisk avdeling og går et døgn uten å få mat. Dette skriver hun om i Aftenposten.

2. Helse Vest kuttet psykisk helse med en prosent i 2014. Somatikken økte med fire prosent.

3. De andre helseregionene hemmeligholder sine samlede kostnadskutt.

4. En landskjent, effektiv og meget etterspurt spesialpost for angst og OCD-pasienter i Trondheim ble besluttet nedlagt, pga kutt i St. Olavs Hospital. Etterpå ble nedleggelsen forklart med faglig omstilling.

5. På UNN i Nord-Norge kutter de psykisk helse med 2,4 prosent, for å finansiere bygg til somatikken.

6. UNN regner ikke investeringer i somatiske bygg med i den gylne regel. Det taper psykisk helse på.

7. St. Olavs Hospital regner investering i psykiatribygg med i den gylne regel. Det taper psykisk helse på.

8. Oslo universitetssykehus bruker internfakturering for å fremvise en økonomisk vekst i psykisk helse, som ingen pasienter eller ansatte kjenner seg igjen i.

9. Høie svarer på kritikk av rapportert aktivitetsvekst ved å granske St. Olav, får bekreftet påtandene som tillitvalgte kom med, men gjør ingenting for å undersøke nasjonalt den stadig mer liberale registreringspraksisen.

10. I de formelle oppdragsdokumentene fra departementet var regelen blitt redusert til et mål. Mål forplikter mindre enn regler og sykehusene følger dokumentene, ikke festtalene til Høie.

11. Helseforetak og departement vil ikke svare presse eller tillitsvalgte når de blir spurt om budsjettkutt.

Hvordan kunne det gå så galt? Pasienter og fagfolk kjenner ikke igjen at det er en stor reell aktivitetsvekst i 2014. Vi vet at budsjettkuttene tvinger frem mer liberal registreringspraksis i foretakene, fordi økt poliklinisk aktivitet gir små ekstrainntekter og fordi helsedepartementet hvert år krever minsts seks prosent vekst i poliklinisk aktivitet.

LES OGSÅ: Bent Høie svarer på kritikken

Lite oppfølging

Det er en lang vei fra regjeringen til pasientene og tjenestene landet rundt. Helsedepartementet har i mange år bestilt en omstilling i psykisk helsevern, med mer bruk av ambulant (reisende) arbeid og akuttjenester ved DPS og BUP.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Dette har foretakene i liten grad fulgt opp. Vi mangler gode tilbud til pasienter som er for dårlige til fungere med ukentlige samtaler, men samtidig ikke bør innlegges.

De få ambulante tjenestene som finnes er etablert som prosjekter med kortsiktig finansiering. Tellesystemene er ikke innrettet slik at ambulante tjenester blir prioritert av foretakene.

Vi mangler gode tilbud til pasienter som er for dårlige til fungere med ukentlige samtaler, men samtidig ikke bør innlegges.

Ragna Vorkinnslien og Dag Stormbo

Det er helt avgjørende for meget syke pasienter at tjenestene er så fleksible at hjemmebesøk er mulig. Hjemmebesøk er betydelig dyrere enn ordinær behandling på kontor, og det bør være spesialkompetanse på disse pasientgruppene.

Dette koster penger og krever tydelig prioritering fra foretakene. I dag opplever vi at ingen fra de regionale foretakene tar ansvar for slike prioriteringer, selv om dette er politisk bestilt fra departementet.

Motstand blant embetsmenn og direktører

Brukerorganisasjonene blir i liten grad tatt med i prosessen ved endring og utvikling av tjenestene. Ved nedleggelsen av spesialposten for angst og OCD ble ikke brukerne spurt.

Når de regionale helseforetakene nylig har laget planer for hvordan de skal følge opp den gylne regel er ikke brukerrepresentanter invitert med på dette arbeidet. Helse Midt-Norge gjennomfører dialogmøter om denne planen med departementet, men ikke med brukere og tillitsvalgte.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Både embetsmenn i departementet og direktørene i helseforetakene er tydelige motstandere av prioritering av psykisk helse. Toppbyråkraten i departementet sa det i klartekst i 2012.

Det er meget uvanlig at helsebyråkrater gjør medieutspill, så dette må ha vært vurdert som særdeles viktig. De regionale helseforetakene hadde i høst en felles uttalelse til departementet hvor de ba om at psykisk helse ikke skulle være prioriteres økonomisk.

Definisjonen av den gylne regel er gjort så tvetydig at helseforetakene kan måle den akkurat som de selv vil.

Det er helt avgjørende for meget syke pasienter at tjenestene er så fleksible at hjemmebesøk er mulig.

Ragna Vorkinnslien og Dag Stormbo

Høie og Solberg bør gjeninnføre politisk styring og styrking av psykisk helsevern. Det bør være åpenbart at feltet i dag er styrt og nedprioritert av et byråkrati som ikke kjenner behovene til de psykisk syke pasientene.

Erna Solberg har sagt det klokt i Adresseavisen, «Kvaliteten i psykisk helsevern har vært et nedprioritert område. Samtidig er også kvantitet viktig, nettopp fordi dette feltet alltid har hatt lavere status og lavere prioritet. Derfor har vi sagt at psykisk helse skal vokse minst like mye som somatikken.»

Dobbeltkommunikasjonen må opphøre

Et godt psykisk behandlingstilbud forutsetter tillit mellom pasienten og behandleren. På samme måte må det nå utvikles tillit mellom politisk nivå, byråkratiet, fag- og pasientorganisasjoner.

LES OGSÅ: – Høie må stanse nedbygging i psykiatrien

Da må dobbeltkommunikasjonen opphøre. Kutt er ikke vekst og nedbygging er ikke prioritering. Nå drukner kvalitetsutvikling i budsjettkutt, talltriksing og spinn.

Bedring av kvaliteten i tilbudene til psykisk syke krever en ærlig debatt om hvor vi er og hvor vi vil.