Hopp til innhold

Her stanser det grønne skiftet

I styrerommet har de under 30 ikke noe de skulle sagt.

Styrerom (illustrasjon)

Står «grå» styrer i veien for et grønt skifte? De under 30 år har mindre enn 3 prosent av alle styreplasser og god grunn til å spørre, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Berg Dmitry / Shutterstock / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Ikke nok med at nordmenn er blant de mest klimaskeptiske i verden, kun slått av USA og Saudi-Arabia. I norske selskaper er mer enn syv av ti styremedlemmer 45 år eller eldre. Denne «grå» aldersgruppen er langt mindre bekymret for klimaendringer enn de under 30 år, ifølge Cicero.

Styrerommene i norske bedrifter domineres altså av den minst klimabekymrede aldersgruppen i et av verdens mest klimaskeptiske land. Det er 85 000 styremedlemmer på 67 år eller over, mot kun 3 600 under 25 år.

Norge var først med kjønnskvotering i styrer. Vil vi gå foran med alderskvotering også?

Står grå styrer i veien for et grønt skifte? De under 30 har mindre enn 3 prosent av alle styreplasser og god grunn til å spørre.

Når de med mest makt har minst risiko for å kjenne konsekvensene av egne beslutninger på kroppen, øker sannsynligheten for at det tas høyere risiko. Grå styrer kan bety at det tas klimabeslutninger med høyere risiko for yngre enn for eldre.

Eksempelet Equinor

I debatten om Equinors milliardtap i USA har ett tall vært fraværende. Tallet er 61, gjennomsnittsalderen for selskapets 11 styremedlemmer. I Norges største selskap er ingen av styremedlemmene under 50 og to er over 70. Styrelederen er 64.

Spørsmålene er hypotetiske, men verdt å stille:

  • Ville et mindre grått styre fått selskapet ut av oljesanden i Canada raskere enn de ti årene det faktisk tok?
  • Ville et mindre grått styre tvunget frem en åpen rapportering før tapene fra amerikansk skiferolje rundet 200 milliarder?
  • Ville et mindre grått styre stanset planene om prøveboring utenfor kysten av Sør-Australia tidligere enn februar 2020, henholdsvis fire og tre år etter at BP og Chevron trakk seg helt ut?

Og spørsmålet kommende generasjoner vil stille:

Hvilke grønne muligheter gikk tapt fordi et grått styre i 20 år støttet milliardinvesteringer i lite fremtidsrettet energiproduksjon?

I Equinor, hvor Norges befolkning eier 67 %, kunne staten gått foran og krevd en annen alderssammensetning i styret og i tillegg fått inn flere med kompetanse på bærekraft. Det ville både vist handlekraft og at grønt skifte er mer enn tomme ord.

Med kun 2 prosent unge i styrene går selv klimalederne baklengs inn i fremtiden.

Bærekraftig og norsk?

En annen pekepinn på hvilke følger grå styrer kan ha, er forbrukernes dom: de synes ingen norske bedrifter er bærekraftige. På spørsmål fra Opinion om hva som er Norges mest bærekraftige merkevare eller bedrift, klarte syv av ti ikke å komme på noe og svarte «ingen».

Språkrådet kåret «det grønne skiftet» til årets nyord i 2015. At ikke en eneste større norsk bedrift har lyktes med å kommunisere et helhetlig og troverdig grønt skifte, viser hvor mye lettere det er å snakke om enn å gjennomføre.

Skal et grønt skifte lykkes må endringene starte på toppen. Og noen må gå foran.

Et velkomment initiativ

Et nytt initiativ med formål om å gå foran og vise mulighetene i et grønt skifte, er Skift. Bak initiativet som kaller seg Næringslivets klimaledere står 32 bedrifter og organisasjoner, blant dem Storebrand, som i februar undersøkte bærekraftkompetansen i styrene til de 25 største selskapene på Oslo Børs.

Det viste seg at kun 10 av 170 styremedlemmer har CV-er som viser kompetanse eller jobberfaring innen bærekraft.

I Norges største selskap er ingen av styremedlemmene under 50 og to er over 70.

I en kronikk i VG 22. april kom Bjørn Kjærand Haugland og Jens Ulltveit-Moe i Skift med en oppfordring:

«På vegne av de eldre, i solidaritet med de unge må vi nå bruke koronakrisen til å sette fart og retning på grønn omstilling av næringslivet og etablere en «Green Deal» for Norge. Vi sitter med makten og styrer både politikken og næringslivet.»

Kun 6 av 251 styremedlemmer i virksomhetene som står bak Skift er 30 år eller yngre.

Med kun 2 prosent unge i styrene går selv klimalederne baklengs inn i fremtiden. Vil Skift gå foran og vise solidaritet med de unge, kan de rekruttere flere under 30, gjerne med kompetanse på bærekraft, til egne styrer.

Fra kjønnskvotering til alderskvotering?

Både politikere og næringslivsledere er begeistret for unge gründere. Dagens Næringsliv skal til og med kåre 30 under 30 som vil gjøre verden til et bedre sted. Avisen spør: Hvilke stemmer vil vi lytte til i årene som kommer? Hvem kan få oss helskinnet ut av klimakrisen?

Det er fristende å spørre tilbake: Vil avisen gå foran og oppfordre til 30 % under 30 i norske bedriftsstyrer?

Styrerommene i norske bedrifter domineres av den eldste og minst klimabekymrede aldersgruppen.

Da Norge som første land i verden i 2004 vedtok en lov om at styrene i norske foretak skal ha minst 40 prosent kvinner, manglet det ikke på spådommer om sterke negative virkninger for verdien av norske børsnoterte selskaper. Skeptikerne tok feil. Loven ble en eksportsuksess og lignende vedtak er innført i flere EU-land.

Norge var først med kjønnskvotering i styrer. Vil vi gå foran med alderskvotering også?

I en verden på vippepunktet får selv håp egenvekt.