NRK Meny

Halloween er kommet for å bli

Det er på tide at de voksne slutter å surmule over halloween og heller leder veien i å lage en bedre, ansvarlig feiring med sunne verdier som de kan leve med.

Gutt ser på gresskarlanterner om kvelden

«Er du mot kommersialiseringen av barndommen, så ta for all del opp kampen, hver eneste dag – ikke bare 31. oktober», skriver kronikkforfatteren.

Foto: STOYAN NENOV / Reuters
Byline Guri Jørstad Wingård
Samfunnsforsker, frilansskribent

Artikkelen er mer enn to år gammel.

Kronikkvignett Ytring

Det er oktober. Det er tida for voksnes klaging over halloween igjen. Til tider har det framstått som en «viktig» kamp mellom skumle, kommersielle krefter, gjerne fra utlandet, og foreldre som vil beskytte sine barn mot dem. I en slik kamp er det lett å ta parti, ikke sant? Mange voksne klapper hverandre på skuldrene i denne fellessutringen. Men hvorfor idealiserer vi det å gi ungene dårlig samvittighet på vei ut døra?

Halloween er slett ikke viktig. Det er ingen kampsak å få alminneliggjort halloween her i landet. Det har ordnet seg helt greit av seg selv. Men den surmulende voksenkritikken i krokene er smålig og unnasluntrende. Det er på tide å få en slutt på den.

LES OGSÅ: Halloween-godteriet du lager sjøl.

Ut med det tyske juletreet

Det er da ikke rart at unger omfavner en skikk som innebærer a) kle seg ut, b) gå ute i mørket med lykter en hverdagskveld på senhøsten og c) få godteri av naboene. Fantastisk deal! Det hadde vært en absolutt drømmekveld for de fleste av oss, om det fantes i vår egen barndom.

Men hvorfor idealiserer vi det å gi ungene dårlig samvittighet på vei ut døra?

Guri Wingård, samfunnsforsker

Er du mot kommersialiseringen av barndommen, så ta for all del opp kampen, hver eneste dag – ikke bare 31. oktober. Er du mot utenlandskinspirerte arrangementer eller «nye påfunn» får du en verre oppgave. Da må det meste ut. Juletreet kom fra Tyskland. Og Luciatogene er svenske. 17. mai har vi funnet på selv, men også det er faktisk nettopp funnet på en gang.

Kultur er ikke statisk. Ingen ting er «opprinnelig», fastlagt fra en eller annen evighetens opprinnelige urtid. Vi begår ingen forbrytelser mot verken folkesjela eller julebukkene om det dukker opp noe nytt i blant. Voksenkulturen vrimler forøvrig av utenlandskinspirerte tiltak med absolutt kommersielt potensiale, så hvem kaster hva i glasshuset her?

Helt uavhengig av et arrangements historikk og din egen begeistring, så har vi et voksenansvar som ikke løses ved å surmule og melde seg ut.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Voksne må ta ansvar for halloween!

Det er massevis av arrangementer og krav som omgir ungene våre, som vi ikke har valgt selv og som vi kanskje ikke liker i det hele tatt. Men vi må ta ansvar for dette allikevel. Vi må håndtere kjøpepress, online-samfunnet, aldersgrenser, press om å være kul og tøff, leksepress, antall fritidsaktiviteter, hvor mye skal bursdagsgavene koste, prestasjonspress i barneidretten, mobbing, tenåringskultur langt nede i småskolen – you name it – hele tida. Det er ikke én enkeltkveld med svart kappe og for mye godteri som er den største belastningen i voksenansvaret.

Ungene trenger følge. Det er mørkt. De skal ringe på hos ukjente.

Guri Wingård, samfunnsforsker

Men du som er voksen i en tid da halloween fortsatt er noe ganske nytt, som du ikke vokste opp med selv, du trenger ikke sette deg i et hjørne og klage. Dette har kommet for å bli en stund. Du kan – og bør – påvirke halloween til å bli noe du synes er til å leve med. Det er å ta ansvar. Hvis du bare overlater det til ungene selv – og til handelsstanden – ja, da er det som ikke å bruke stemmeretten. Da synes jeg ikke du skal fortsette å surmule, i hvert fall. Og handelsstanden vet hva den vil. Dette er god butikk, særlig dersom alle voksne resignerer.

Kronikken fortsetter under videoen.

Natten før allehelgensdag, som er 1. november, kler barna seg ut og går rundt i nabolaget og truer med rampestreker hvis de ikke får godterier. Slik har det alltid vært i USA, men kanskje er det ikke bare en amerikansk tradisjon, som vi har overtatt. Petter Schjerven kaster seg inn i feiringen - og gir oss sin versjon av spøkelseskvelden - på bare 5 minutter!

Noen forslag til voksenansvar

  • Akkurat som å lære fair play på idrettsbanene eller at en skal takke for bursdagsgaver, trenger ungene å lære noen regler for oppførsel – gjerne hvert år: «Knep» betyr ikke at vi har lov til å gjøre ugagn. Hvis utelysene er slukket, ringer vi ikke på. Vi sier «takk». Vi går aldri inn i noe hus.

    Til og med gresskar er frivillig.

    Guri Wingård, samfunnsforsker
  • Akkurat som når det er fotballkamp i minus en og sludd, så trengs det noen voksne der det foregår! Ganske høyt opp i alder trenger ungene følge. Det er mørkt. De skal ringe på hos ukjente. Du kan gå i bakgrunnen. (Det er lov å prøvesmake.)
  • Du trenger ikke arrangere halloweenfest. Virkelig ikke. Hvis du synes det er for mye styr, så dropp det, for all del. Det er for mye styr for ungene også. De vil helst bare ut og gå!
  • Du trenger ikke kjøpe masse, verken kostymer eller utstyr. Som på alle andre områder er det et voksenansvar å si nei. Hvis du synes at kjøpepresset er for stort, så kan du bidra til å få det hele mer moderat ved å hjelpe dine barn med å finne eller lage utkledningsklær hjemme. Til og med gresskar er frivillig. Ikke furt. Velg. Vis vei.

HØR OGSÅ: Husmor fra Midtvesten om Halloween i NRK P2s Kulturhuset.

Den største utfordringen

Men med de mellomstore barna er den aller, aller største utfordringen spørsmålet «hvem skal jeg gå med». Dette skaper en arena for usikkerhet, mobbing og maktbruk ungene i mellom. Dette kan foreldre ikke snu ryggen til, bare fordi «halloween er noe amerikansk, kommersielt tull.»

Ikke furt. Velg. Vis vei.

Guri Wingård, samfunnsforsker

Med nye tradisjoner får vi ikke ferdige oppskrifter som til bursdager, der vi forventer at «alle jentene» skal bli bedt. Med et virrvarr av halloween-fester («du er ikke invitert!») og gågrupper («jeg skal gå med dem og ikke med deg»), så ligger det til rette for mye frustrasjon blant barn. Vi hadde aldri akseptert så mye maktbruk og ekskludering på en fotballturnering eller på en utflukt med klassen. Her trengs voksne. Vi trengs til å lage inkluderende skikker rundt og med ungene.

På nye felt må vi ta ansvar. Veilede. Skape gode fellesarenaer og tradisjoner i eget nærmiljø. Det gjør vi ikke ved å melde oss ut og furte.