NRK Meny
Kronikk

Grønn eller oransje halloween i år?

Det er ikke bare trærne som gulner, byens butikkvinduer blir også oransje.

Barn feirer halloween

Halloween er en fest knyttet til både barne- og forbrukskultur. Den har nok kommet for å bli, så da bør vi også gjøre den til noe positivt som vi ønsker at barna skal være med på, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto)

«Vi har alt du trenger til å lage skikkelig halloweenstemning – hjemme eller ute.» kan vi lese i epostboksen. Ingen tvil om at halloween er her, både i den reelle og den virtuelle hverdagen.

Halloween så dagens lys i det norske markedslandskapet i begynnelsen av dette århundret. Hvordan feires det i Norge i dag? Og, hvordan vil du feire – oransje eller grønt?

Kommet for å bli

«Halloween – den nye barnefesten?» var tittelen på en kronikk fra SIFO i VG 31. oktober 2004. Den reiste blant annet spørsmålet om hva slags type fest halloween er. Var det en fest knyttet til «tradisjon, barnekultur eller forbrukskultur?» I 2011 og 2012 utførte SIFO undersøkelser om Halloween-feiringen i Norge.

I dag vet vi mer om halloween enn vi gjorde for 13 år siden. Halloween er kommet for å bli en del av barnefamiliers høstritualer. Tradisjon skapes kontinuerlig og det er spennende å se hva halloween har blitt. Vi kan ikke endre festens amerikanske opphav, men vi kan dempe kjøpefesten.

Det viktigste spørsmålet er dermed ikke lenger om vi liker eller ikke liker feiringen, men hvordan vi kan gjøre den bedre.

Vanligst i barnefamilier

Vi kan ikke endre festens amerikanske opphav, men vi kan dempe kjøpefesten.

Av de over 1000 informantene som svarte var det 1/5 del som feiret halloween. Dette virker lite i forhold til handelsstandens massive Halloween-dekor her i Oslo. Men andelen kunne ikke forklares ut fra geografisk forskjell, til tross for at halloween feires litt mer i Oslo. «Hjemmeboende barn» er den viktigste bakgrunnsvariabel. Over halvparten av de voksne som feiret halloween i 2012 og 2013 hadde barn mellom 6 og 15 år.

Nå er disse barna ungdommer og det hadde vært fint å vite mer om deres Halloween-feiring i dag. Undersøkelsen viser at høyere utdanning påvirket tendensen til å feire halloween, noe som kan forklare hvorfor foreldre er så engasjert i debattene om halloween og dens legitimitet.

Innkjøp og utgifter

De fleste respondentene, tre av fire, feirer halloween ved å kjøpe «knask» – spesielt godteri og sjokolade, mens noen tilbyr nøtter eller små gulrøtter. Ser man på køen utenfor lekebutikkene og tilbudet av kostymer, pynt/dekorasjoner, blomster, og så videre, er det lett å tenke at det investeres en del penger i halloween. Undersøkelsene viser at 45 prosent av dem som sa de feiret halloween, kjøpte kostymer eller ting.

Tradisjoner er ikke bare noe vi arver, men noe vi skaper.

De fleste brukte under 250 kroner, inkl. godteri, gjenstander og fest. Ca. 10 prosent brukte mindre enn kr 50 kroner, og om lag en fjerdedel brukte 250–499 kroner. Mange kjøper altså noe ekstra til denne feiringen, men bruker lite penger på det. Det som kjøpes er av billig godteri, pynt og kostymer.

For noen få hundrelapper omdannes barn til spøkelser, hekser og vampyrer med polyester fra topp til tå.

Plast og sukker

Sukker og plast er det vi bruker mest penger til – og de er råvarer med mange fellestrekk. Polyester er som pynten ellers, et plastprodukt. De er svært billige og samtidig lett å gjøre attraktive. Dette gjør dem lette å tjene penger på. Det er råvarer som gir kortvarig glede – og langsiktige konsekvenser for helse og miljø.

Mange barn og voksne er blitt engasjert i de lidelser og farer både synlig og usynlig plast skaper og har startet en revisjon av den måten plast inngår i egen hverdag. Å lage fest og festlig påkledning er selvfølgelig godt mulig uten plast og syntetiske klær.

Om plast er et miljøproblem, er sukker et helseproblem. Til tross for at vi spiser mindre sukker nå enn for 50 år siden, er forbruket rundt 40 kg per person og per år fremdeles altfor høyt, med hensyn til skadene mye fruktose kan føre til i kroppen. Alternativene til sukker og plast behøver ikke koste mer penger, men krever ofte litt mer tanke og organisering.

Barn omdannes til spøkelser, hekser og vampyrer med polyester fra topp til tå.

Fra «Kjøpe og kaste» til «lage og gjøre sammen»

Fest eller hverdag, bruken av klær med ekstrem kort levetid bør ned. Et godt alternativ er å lage noe selv. Og med den mengden klær som finnes i de norske garderober er det jo nok å ta av.

I vårt utvalg var det ca. en tredel som bruker tid på å lage effekter sammen. Dette kunne godt vært høyere. Et annet godt alternativ er å lage eller skaffe en kostyme som kan brukes på nytt og på nytt, og gledelig er at tre av fire familier i undersøkelsene våre fortalte at de bruker kostymer om igjen. Når det gjelder mat til å «kose seg med», er eneste grensen til andre typer Halloween-mat din egen fantasi. Om vi holder oss til gresskar, hva med å bruke gresskar til supper eller pai? Og lage også det sammen? Hva med å koke suppa ute i mørke? Hva med gresskar-smoothie eller muffins – det er jo tross alt opp til oss å utforme feiringen.

Uansett om vi lager kostymer og mat sammen er sosialt samvær helt sentral i feiringen av halloween. Det er også artig at det sosiale samværet flyttes ut i gatene: Halvparten av informantene gikk «ut» og feiret halloween, enten foreldre med barn eller ungdom og voksne sammen.

Alternativene til sukker og plast behøver ikke koste mer penger.

Mørkefesten ut i lyset

Halloween er definitivt en fest knyttet til både barne- og forbrukskultur. Det nye ved feiringen og referansen til amerikansk tradisjon i kombinasjon med handelsstandens sterke rolle, skaper hvert år offentlig debatt. Men den har sannsynligvis kommet for å bli.

Barna synes det er gøy. Foreldrene er med og bidrar. Ungdommer og yngre barn treffes på utesteder, i regi av offentlige institusjoner, som skole, eller privat.

Det er en feiring som trekker folk ut og sammen i en tid da høstmørket akkurat begynner å sette sitt preg på oss. Tradisjoner er ikke bare noe vi arver, men noe vi skaper.

Vi kan sammen skape denne tradisjonen om til noe vi har lyst til å gi våre barn og unge, så derfor: God halloween!

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter