NRK Meny
Kommentar

Gratulerer med dagen, Dagsnytt Atten!

Dagsnytt 18 har vist seg som et sensasjonelt bestandig programtilbud i en ekstremt omskiftelig medievirkelighet. Og slik vil det fortsette.

Dagsnytt 18

Dagens programledere i Dagsnytt Atten: Anne Grosvold, Sigrid Sollund og Fredrik Solvang.

Foto: Ole Kaland / NRK

Ideen var vågal: En hel time debattradio på tidlig kveldstid kan ikke ha vært noen opplagt suksessoppskrift. At det skulle bli en publikumsvinner, var det ingen som trodde.

Daværende redaksjonssjef Dag Kullerud, som hadde ideen, skjulte det ikke. Programmet "tok sikte på å være elitistisk," har han sagt.

I medieviter Gunn Enlis hovedfagsoppgave fra 1998, som sitatet er hentet fra, snakker Kullerud om programmet som et "forum" for samfunnstoppene.

Etter NRKs omlegging av radiokanalen i 1993 var dette enda litt sannere enn ellers.

Profilerte gjester

Dagsnytt 18 tapte en del lyttere da. Fem år senere var oppslutningen på cirka en prosent av radiopublikumet. Det tilsvarte 38.000 lyttere.

38.000 svært viktige lyttere.

Det var en trøst i dette. Og mye sant. Programmets posisjon har alltid vært sterkere enn publikumsoppslutningen skulle tilsi, noe vi med god samvittighet har visst å legge vekt på.

Toppolitikere og andre profilerte gjester har gjennom 25 år prioritert å komme i studio. Andre medier har stadig skrevet om det som skjedde der. Slik var det fra starten, mye takket være den profilerte programlederen Lars Jacob Krohg. Og slik er det i dag.

Eksklusiv prateklubb?

Slik var det også da jeg jobba som frivillig i studentradioen i Oslo omtrent samtidig med at Enli skrev sin oppgave. For oss i samfunnsmagasinet Limbo (det het faktisk det) framstod Dagsnytt 18 som den hellige gral, toppen av karrieredrømmen og det ypperste innen norsk journalistikk. Da mangeårig programleder Sverre Tom Radøy steg ned til oss, sugde vi til oss absolutt alt det vi kunne av hans visdom.


Det er ikke lenger mulig å tenke på programmet som en eksklusiv prateklubb for eliten.

Halvor Tretvoll

Ifølge Kullerud var tanken ved oppstarten i 1990 at programmet skulle ”slå ringer utover, slik at også såkalte vanlige folk lyttet” til det. Det nådde i alle fall oss, selv om vi var en spesielt interessert gjeng.

På dette området har noe skjedd de siste 25 årene. Det er ikke lenger mulig å tenke på programmet som en eksklusiv prateklubb for eliten. Dagsnytt 18 skal fortsatt ha de viktigste gjestene og nå fram til viktige lyttere. Men programmet må også nå fram til andre samfunnsengasjerte lyttere.

De viktigste ordskiftene

I dag er det drøyt 50.000 som hører Dagsnytt Atten på radio. I tillegg er det cirka 100.000 som ser programmet på NRK 2 og enda noen tusen som får det med seg via ulike on demand-tjenester.

Hagen og Bondevik

MØTER I SOFAEN: Politiske motstandere møtes i den grønne sofaen utenfor studio. Her Kjell Magne Bondevik og Carl I. Hagen.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

I dag er programmet virkelig blitt navet i Norsk samfunnsdebatt. Det samler trådene i de viktigste ordskiftene hver eneste dag. Det forfølger de mest interessante konfliktaksene i nyhetsbildet og setter lyttere og seere i bedre stand til å gjøre seg opp en mening om det som skjer.

Lovnaden til publikum er at vi tar de viktigste ordskiftene. Vi skal også tenke at et ordskifte kan bli viktig fordi vi tar det. Dette er kjernen i programmet. Og årsaken til at Dagsnytt 18 har vist seg som et sensasjonelt bestandig programtilbud i en ekstremt omskiftelig medievirkelighet.

Inntok tv-skjermen

Veldig mange har lagt ned svette, blod og tårer gjennom 25 år for å sikre dette. De fortjener alle en ekstra gratulasjon i dag.

Ser (og hører) man nøyere etter, er det åpenbart at de ikke bare holdt alt slik det var, men også justerte og styrket programmet underveis. Det har vært både naturlig og nødvendig.


Toppolitikere og andre profilerte gjester har gjennom 25 år prioritert å komme i studio.

Halvor Trettvoll

Siden 2007 har Dagsnytt 18 inntatt tv-skjermen. Det er nok den største omleggingen i de 25 årene. Men vi har også hatt og tatt bort kåserier. Supplert debatter med reportasjer i perioder. Hatt ulike sterke programlederprofiler som har satt sitt preg på sendingene.

Innøvde svar

Tempoet er også høyere i dag, og vi har i snitt flere gjester per sending. Opprinnelig var tanken at Dagsnytt 18 rundet av nyhetsdagen, "pakket den inn og satte sløyfe på den" som daværende nyhetssjef Elisabeth Kjær sa. I dag snurrer nyhetshjulet videre. Og vi setter dagsorden også for den neste syklusen.

Publikums forventninger til god debatt er også i ferd med å endre seg. De ønsker mer opplysende ordskifter. Derfor prøver vi å komponere paneler på tvers av skillene mellom politikere, sivilsamfunn, forskere og mer fristilte kommentatorer.


Partiene er stadig mer opptatt av hvem som skal møte hvem.

Halvor Tretvoll

Samtidig får informasjons- og PR-rådgivere stadig mer de skal ha sagt. Partiene er stadig mer opptatt av hvem som skal møte hvem. Og det er mange innøvde svar. Dette jobber vi med hver dag, noe du kan lese mer om her.

Kommentariatets rolle

I kveldens jubileumssending skal vi feire programmet. Men i tillegg tar vi opp noen slike spørsmål. Vi skal snakke om hvorfor det er så krevende å nå målet om en kvinneandel på 40 prosent. Vi skal snakke om kommentariatets rolle. Om man faktisk lærer noe av politisk debatt. Og med kommunikasjonssjefer og politikere om hvordan de forbereder seg til ordskiftene våre.

Medieutviklingen de aller siste årene stiller oss også overfor nye utfordringer. De tar vi tak i – i tråd med tanken om at programmet fortsatt skal utvikle seg om vi skal beholde posisjonen.

Utviklingen videre

Her er noen eksempler fra det siste året:

I august sendte vi Dagsnytt 18 direkte fra Arendalsuka. Det var første gang programmet flyttet seg ut av studio. Prosjektet ga såpass mersmak at vi håper å få til det samme neste år.

Kveldens jubileumssending fra Rockefeller er et nytt event som har potensial til å nå flere enn det faste publikummet.

Da filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen og VG-kommentator Shazia Sarwar debatterte førstnevntes dokumentarfilm "Frivillig tvang" hos oss, delte vi klippet på sosiale medier. Det oppsiktsvekkende var at begge to selv deltok i kommentarfeltet under videoen, sammen med unge norskpakistanere. Slik kan samspillet mellom nye og tradisjonelle medier fungere for å utvide den offentlige debatten.

Vi utvikler dessuten tv-aspektet ved Dagsnytt Atten. Nylig presenterte professor Hans Rosling sitt syn på flyktningkrisen i Europa ved hjelp av et kart, legoklosser og andre enkle rekvisitter. Det var ikke bare interessant for publikum der og da. Klippet har også nådd 1,2 millioner mennesker på Facebook.

Til både redaksjonens og det trofaste publikummets irritasjon, vil tv-sendingen bli avbrutt for å gi plass til en kvalifiseringsomgang i Hoppuka fra tid til annen.

Halvor Tretvoll

Twisten består

Eksempler som dette vil det bli flere av framover. Men igjen: På en måte som styrker kjernen i programmet. Vi vil blant annet gjerne ha med flere kilder fra andre deler av landet enn Oslo – via levende bilder.

Så er det fortsatt sånn at tv-sendingen, til både redaksjonens og det trofaste publikummets irritasjon, vil bli avbrutt for å gi plass til VM i lynsjakk eller en kvalifiseringsomgang i Hoppuka fra tid til annen.

Før eller siden skal vi få ordnet opp i det også. For Dagsnytt Atten skal leve lenge ennå.

Alltid gjenkjennelig, men stadig med en liten twist.