Torgeir Knag Fylkesnes fra SV har en drøm vi deler. Drømmen er å få mer bearbeiding av fisk i Norge, større verdiskapning og flere arbeidsplasser fra videreforedling av fisken vår.
Det er bare så synd at alle forslag han kommer med, vil redusere bearbeiding på land, gi færre arbeidsplasser og mindre verdiskapning. Så også med forslaget om å flytte fisk fra trålere til kystflåten.
Kystfiskeriene i Norge er sesongbasert, og har alltid vært det. Det betyr at den mindre kystflåten fanger det aller meste av sin torsk i løpet av februar til april. I denne perioden landes det så mye fersk torsk, at der ikke er kapasitet i landindustrien til å nyttiggjøre seg all fisken. I andre perioder av året landes for lite fisk for industrien. Trålerne kompenserer for dette ved å levere jevnere gjennom hele året.
Der man tidligere hadde en tommelfingerregel om at en fersk fisk var en fisk til norsk landindustri, og en frossen fisk gikk rett til eksport uten bearbeiding i Norge, er dette ikke lenger en sannhet. Vi eksporterer like mye fersk, ubearbeidet torsk som fryst.
Klippfiskindustrien har utviklet seg til å kunne nyttiggjøre seg frosset råstoff, og handler/fryser råstoff i sesongen, og tiner og produserer ut over året. Kjøleteknologi har gjort at selv fersk fisk kan reise langt.
En overføring av fisk fra trålere til kystfisket ville i dag mest sannsynlig øke andelen av fisk som eksporteres uten å bearbeides i land. Årsaken er kort og godt at da ville mer fisk komme på land i sesongen.
I sesongen går alle landanlegg for fullt, og har ikke kapasitet til å ta imot mer. Mer på land betyr da mer direkte eksport av rund fisk. Drømmen knuses med gode intensjoner. Samtidig betyr det mindre fisk på land i lavsesong. Dermed betyr det også flere og lengre permitteringer. Slik kan de beste intensjoner gjøre hverdagen mer usikker.
For å lykkes på både land og sjø, er vi avhengige av en variert flåtestruktur. For å opprettholde våre rettigheter til havets ressurser, er vi avhengige av å ta fangsten der den er. Derfor trenger vi trålere som går langt til havs, og derfor trenger vi kystfiskere som kan gå nært land.
Det vi ikke trenger er store eksperimenter i en velfungerende næringsvei.
Les kronikken fra Fylkesnes:
