NRK Meny
Kronikk

Gjør Norge Brasil utviklet eller innviklet?

Norsk Hydro har forurenset drikkevann i Brasil. Dessverre er ikke Hydro den eneste norske bedriften som skaper problemer på brasiliansk jord.

Hydros Alunorte i Brasil

I går ble det kjent at det er avdekket nye tilfeller av utslipp fra Hydros Alunorte-anlegg i Brasil. Det er noe med Norges oppførsel i Brasil som ikke stemmer, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Hydro / Paulo Santos/Interfoto

I etterkant av et stort uvær i staten Pará i Brasil, meldte innbyggerne i Barcarena at de ble syke av drikkevannet sitt. Like etterpå innrømmer Hydro at det var bedriften som forurenset vannet deres, ikke ved et uhell, men med vilje.

Protester mot Hydro

Gjennom fjoråret hadde innbyggerne i området flere demonstrasjoner mot Norsk Hydro, som de mente ikke gagnet lokalsamfunnet. En av dem som frontet kampen mot Hydro var miljøaktivisten Paulo Sérgio Almeida Nascimento. Han ble funnet drept i forrige uke. Og i dag, for å toppe det hele, innrømmer Hydro enda flere utslipp.

Det er noe med Norges oppførsel i Brasil som ikke stemmer.

Statens Pensjonsfond Utland har en rekke investeringer i industriprosjekter i Brasil, som heller ikke har rent mel i posen. I 2016 forårsaket Vale og BHP Billington, to store investeringer, Brasils største miljøkatastrofe noensinne, da en demning brast og drepte rundt 15 mennesker.

I tillegg har norske investeringer som driver enorme monokulturer av eukalyptus avskoget og tørkelagt enorme landarealer. Fibria, ett av disse selskapene, ble grunnlagt av ingen ringere enn norske kongegemal Erling Lorentzen.

Det er noe med Norges oppførsel i Brasil som ikke stemmer, og det kan hende vi får et nytt selskap på lista.

Yara det nye Hydro?

Reiser vi et par stater lenger øst fra hvor Hydro operer i Brasil, lander vi i Ceará. Her, i kommunen Santa Quitéria, finner vi norsk næringslivs neste mål. En enorm forekomst av uran og fosfat hviler her, bundet sammen i skjønn harmoni. Den norske kunstgjødselprodusenten Yara har sagt seg mer enn villig til å utvinne fosfatdelen av forekomsten, sammen med atomkraftprodusenten INB. Det fremtidige dagbruddet vekker allerede stor bekymring i befolkningen med tanke på svevestøv, radioaktivitet, forurensning og vannmangel.

Yara har sagt seg mer enn villig til å utvinne fosfat.

Vannmangel

Landskapet i Santa Quitéria er svært tørt og vannressursene er knappe. Familier er avhengige av å samle regnvann fra hustak og bakke eller forsyninger fra tankbiler. Halvparten av befolkningen lever ruralt og driver med jordbruk slik at tilgang på mat eksisterer takket være kunstig vanning. De siste seks årene har regntida dessverre uteblitt, og ifølge Brazilian Panel on Climate Change så kan regionen forvente en nedgang i nedbør på 10-20% og en økning i temperatur på 0,5-1,0°C.

Oppi alt dette har Yara og INB meldt at deres dagbrudd vil kreve et vannkonsum som tilsvarer over fire ganger mer enn det som blir brukt i året av innbyggerne i Santa Quitéria. Næringslivet jubler i utviklingens navn, imens universitetet i Ceará slår alarm. Selskapenes utredning av hvilket vannforbruk de kommer til å ha er svært mangelfull. Forskningsgruppa TRAMAS, tilknytta universitetet i Ceará, gjorde en simulering av hvordan gruvedriften ville påvirke kommunens hovedvannforsyning. Det viser seg at etter bare åtte av 20 år med drift vil den være fullstendig tørrlagt. Skulle vannressursen forsvinne vil det ha fatale konsekvenser både for helse, miljø og mattilgang.

Det vekker bekymring i befolkningen med tanke på svevestøv, radioaktivitet, forurensning og vannmangel.

Dobbel trøbbel

INB og Yara ser ut til å være en uheldig kombinasjon om gruveprosjektet. INB har en urangruve i Caetité, Bahia hvor de har et langt rulleblad med forurensningsulykker og splid i lokalsamfunnet. I det siste har norsk næringsliv opparbeidet et rykte for nøyaktig det samme. Det er ikke uten belegg at lokale aktivister og forskere i Santa Quitéria stiller seg i opposisjon til industriprosjektet. Gjennomfører selskapene sin drift som opprinnelig beskrevet i deres offentlige dokumenter, vil Yara bli den neste Hydro, og Norges rykte for å drive såkalt utvikling i det globale sør vil nok en gang svertes.

Norge må ta et oppgjør med hvordan vårt næringsliv opererer i utlandet.

Norge må ta et oppgjør med hvordan vårt næringsliv opererer i utlandet. Gang på gang viser Norsk næringsliv at vi gir med den ene hånda, og tar med den andre. Det er på tide at Norges to ansikter smeltes sammen til ett - forhåpentligvis til et som gjør samfunn mer utviklet, og ikke mer innviklet.

Følg oss på Facebook