NRK Meny
Kronikk

Gi kalkunene et bedre liv

Har du noen gang møtt en kalkun? De færreste har det, selv om vi spiser over én million kalkuner i året. Det er fordi de aldri slipper utendørs.

Kalkun

Ikke alle kalkuner har det like bra som denne, ifølge kronikkforfatterne: «Kalkunene har for liten plass, for dårlig luft, mangel på vagler og miljøberikelser, for sterkt og for svakt lys, og fôret de får er av for dårlig», skriver de.

Foto: JASON REED / Reuters

Det slaktes over én million kalkuner i Norge hvert år. Norske forbrukere spiser dem, og norske bønder aler dem opp. Likevel, de færreste nordmenn har noen gang møtt en kalkun. Det er fordi de aldri slipper utendørs. De ales opp i store industrihaller, opp mot 12.000 stykker av gangen.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har denne uken sluppet sin nye risikovurdering om velferden for kalkun. Rapporten påpeker store problemer med dyrevelferden. En hovedkonklusjon er at dagens regelverk gjør det vanskelig å tilfredsstille alle behovene fuglene har.

Fugl som ikke kan fly

Fordi vi aldri møter en levende kalkun, tenker vi ikke over dem. På avstand ser de alle helt like ut. Kalkunen ser klumpete og rar ut; den har lav «bambi-faktor». Kan den føle smerte? Har den personlighet?

Kalkunen er altså noe mer enn en fremtidig middag. Den er et individ. Den er en fugl, selv om avlen har gjort den for stor til å fly.

Forskning viser at kalkuner har svært velutviklet hørsel og syn. De er nysgjerrige og sosiale. Små̊ kalkunkyllinger lærer av moren hvordan de skal finne mat og vann. En kalkun som får mulighet, vil gjerne ha kontakt med mennesker.

Kalkunen er altså noe mer enn en fremtidig middag. Den er et individ. Den er en fugl, selv om avlen har gjort den for stor til å fly. Den har en fugls tanker og følelser.

Ekstrem avl

Vitenskapskomiteen retter sterk kritikk mot kalkunproduksjonen i Norge. De påpeker at dagens regelverk tillater forhold som gir stor risiko for lidelse. Sår og hudskader er et stort problem. Dette bekreftes også av Mattilsynet, som har gjennomført flere tilsyn på kalkungårder.

Kalkunene har for liten plass, for dårlig luft, mangel på vagler og miljøberikelser, for sterkt og for svakt lys, og fôret de får er av for dårlig kvalitet.

Det er nemlig slik at moderne kalkuner er avlet til å vokse ekstremt fort. Rask vekst gir problemer med beina for mange fugler. Tilstanden er smertefull, og etter hvert som de vokser, blir derfor kalkunene stadig mer passive, noe som igjen fører til ytterligere dårligere beinhelse. De er avlet for unormalt stort brystparti. Den skjeve vektfordelingen bidrar til at de tipper fremover og blir liggende i strøet, på sin egen og andres avføring. Avføring fra flere tusen fugler kan gjøre strøet i hallen bløtt og etsende, noe som gir sviskader og sår på̊ føttene.

Mørke, trange haller

I tillegg synliggjør rapporten at kalkunene har for liten plass, for dårlig luft, mangel på vagler og miljøberikelser, for sterkt og for svakt lys, og at fôret de får er av for dårlig kvalitet. For å nevne noe.

Kalkuner i hall.

Norske kalkuner i hall. Foto: Dyrevernalliansen.

Kalkuner har behov for dagslys for å orientere seg skikkelig og gjenkjenne hverandre. Men i de mørke hallene som brukes i dag er ikke dette mulig. Dagslys ville stimulert til mer aktivitet, som kunne gitt bedre helse og høyere livskvalitet. Understimulerte kalkuner kan i verste fall hakke på hverandre. Likevel har ikke kalkunhus vinduer. Det elektriske lyset er halvdunkelt for å gjøre kalkunene mer passive, og unngå skadelig hakking.

Kalkuner i frukthage

Det er mulig å bedre forholdene for kalkunene. Den forvokste industrikalkunen som brukes i dag er ikke eneste mulighet. Det finnes kalkunraser med bedre helse, som fortsatt kan brukes til kommersiell kjøttproduksjon. Det er også fullt mulig å bedre forholdene i kalkunhusene. Bedre lys og aktivitet er viktig for fuglene.

Det finnes kalkunprodusenter som går foran. Økodrift Homlagarden i Hardanger er et eksempel. Her går kalkunene fritt omkring i en stor frukthage. De slaktes på gården, og spares dermed for dyretransport.

Gi kalkunene et bedre liv, og forbrukerne det de vil ha: mat fra dyr som har hatt det godt.

Homlagarden har lenge ønsket å gå over til en sunnere rase, men har møtt uventet motstand fra byråkratene i Landbruks og mat-departementet. Norge har nemlig hatt et forbud mot import av sunne kalkuner. Etter ti års kamp tok Homlagarden høsten 2015 kontakt med Dyrevernalliansen.

Endelig sunne kalkuner?

Vi tok opp saken på politisk nivå i Landbruks- og matdepartementet. Svaret fra landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) kom i januar i år: Reglene skal endres fra mai, slik at Homlagarden får lov til å importere egg med små, sunne kalkunkyllinger i. Disse små kalkunkyllingene kan så bli foreldre til horder av nye Homlagarden-kalkuner. Det er gledelig at Homlagarden snart kan importere sine første friske kalkunegg. Men for resten av Norges kalkuner haster det.

Kalkunen er en fremmed fugl i norsk landbruk. Men nå er den her – og det er mange av den. Dyrevernalliansen oppfordrer nå resten av Norges kalkunprodusenter til å følge i Homlagardens fotspor – gi kalkunene et bedre liv, og forbrukerne det de vil ha: mat fra dyr som har hatt det godt.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter