Kommentar

Gi fyren en sjanse

Det er en knapp uke til Donald Trump tiltrer. Han må bedømmes for det han gjør, ikke for det han har sagt.

US-POLITICS-TRUMP-PRESSER

Donald Trump holder pressekonferanse 11.01.2017. En knapp uke før han innsettes som president, må vi gi mannen en sjanse, skriver Joar Hoel Larsen

Foto: DON EMMERT / AFP

Det er i grunnen litt dumt at norske kvinner og menn ikke har stemmerett i USA. Etter avisinnlegg, kommentarer, synsing og angst å dømme, er verden i ferd med å gå under – allerede en uke før Donald Trump tiltrer. Hadde vi norske kvinner og menn fått det som vi vil, hvilket vi er vant til, så ville denne katastrofen aldri ha inntruffet.

Ikke minst fordi politisk radikale norske kvinner og menn ville stemt på den meget høyreorienterte, Wall street-vennlige, krigshissende og e-postarrogante taperen i det amerikanske valget. Den kandidaten som altså det kvalifiserte flertall av amerikanske velgere ikke ville ha. De foretrakk nemlig det norske kvinner og menn åpenbart mener er idioten – som enkelte nå synes er verre enn den forrige idioten, George W. Bush. Som mange nå nærmest savner, for å sette det på spissen.

Spørsmål å stille

Bør vi for eksempel vise amerikanske velgere en smule mer demokratisk respekt, eller har 60 millioner idioter latt seg manipulere for så å sende den største idioten av dem alle til Det hvite hus? Kan det tenkes at selv Trump-velgere kan lese og skrive, at de spiser med kniv og gaffel og er ved sine fulle fem?

Dernest: Til alle norske kvinner og menn som gjennom årene har vært kritiske, kanskje direkte negative, til amerikansk politikk og kultur i alminnelighet og amerikansk utenrikspolitikk i særdeleshet: Er det så sikkert at alt er rosenrødt og bare idyll i Washington, eller kan det hende at det er på tide med litt fornyelse, noen nye tanker, en annen tilnærming og noen nye koster?

Til nå er han blitt både fordømt og dømt for forbrytelser han ennå ikke har begått.

Alle vi som har gått i demonstrasjonstog i Drammensveien og alle dere som har hatt lyst, men var forhindret da USA bidro til å velte demokratisk valgte regjeringer, beskyttet totalitære regimer og opptrådte som verdenspoliti – når ble USAs president «the nice guy»? Er det noe jeg har gått glipp av?

Selv Washington Post skriver om fredsprisvinner Barack Obama at hans bruk av droner er en skamplett på hans rulleblad og ettermæle. Juridisk og moralsk, politisk og humanitært. Droner skiller ikke mellom terrorister og sivilister. Alle blir drept! Det inkluderer kvinner og barn i Jemen og Somalia, Pakistan og Afghanistan. Spør deres lemlestede etterlatte! Selv Michael Flynn, påtroppende sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, kalt USAs sinteste general, har – fra et militært ståsted – kritisert Obamas til dels hemmelige dronekrig.

Trump-velgernes fryd

Når Donald Trump, riktignok med sterkt personlig motiv, stiller seg kritisk til de amerikanske etterretningsorganisasjonenes konklusjoner når det gjelder hacking av amerikanske servere, er plutselig vår sympati på offerets side! Skal vi stille oss solidariske med CIA nå? Vår fiendes fiende blir med ett vår venn. Skal vi gå i tog til støtte for CIA, kanskje? Give me a break, som de sier på de kanter. Er det ingen som husker Edward Snowden?

Og når Trump ikke vil la CNN få slippe til med spørsmål på en pressekonferanse, da er det en fordel å være journalist for å mene at det truer ytringsfriheten. Andre slapp til. Og da president Obama var i Oslo, hvor mange norske journalister slapp da til med spørsmål? Én – forhåndsavtalt og styrt av amerikanske myndigheter! Men dét truet visst ikke ytringsfriheten!

Ja, det kan hende USA går til helvete.

OK – det kan fremstå som litt barnslig å «hevne» seg, men gjett om Trump-velgerne fryder seg. At noen setter disse latte-drikkende, hvitvin-zippende, Volvo-kjørende, New York Times-lesende besserwisserne i «the Main Stream Media» på plass – det er akkurat hva de selv har lengtet etter å gjøre. Og som Trump lovte i valgkampen. Akkurat som han holder sitt løfte om å styre klar av «Washington Insiders».

Må tas for det han gjør

Han velger i all hovedsak ministre og rådgivere som ikke er belastet med fartstid i hovedstaden. Akkurat som han mer eller mindre indirekte sa han ville. Hvite, rike og konservative – til dels reaksjonære – menn. Sånne som alltid har styrt USA. Og så blir mange både forundret, forbauset, fortørnet og forbannet! Ja, det kan hende USA går til helvete. Donald Trump har trykket på knapper, så det er mange varsellamper som blinker. Han snakker om atombomber og minoriteter, kvinner og klima på en foruroligende måte.

Og det er all grunn til å tro at Høyesterett kommer til å ta flere skritt i konservativ retning under Trump. Men det er hans privilegium å utnevne reaksjonære dommere hvis han vil, og velgerne har gitt ham mandat til å gjøre det! Det samme kan sies om hans stil og væremåte, hans ordvalg og twittermeldinger. Og han har en forunderlig omgang med sannheten og lager seg sine egne fakta. Alt dette er meget merkverdig.

Kan det tenkes at selv Trump-velgere kan lese og skrive, at de spiser med kniv og gaffel og er ved sine fulle fem?

Men hovedpoenget er: Gi fyren en sjanse. Det er en snau uke til han tiltrer. Han skal avlegge en høytidelig og forpliktende ed, og så kan vi følge med og se hva dét er verdt. Til nå er han blitt både fordømt og dømt for forbrytelser han ennå ikke har begått. Kanskje blir presidenten Donald Trump et lett bytte for jurister og journalister, faktasjekkere og etter hvert velgerne.

Men han må i likhet med alle andre bedømmes – og eventuelt tas – for det han gjør, ikke for det han har sagt. I fotball skal man ta ballen og ikke mannen, i politikken er det omvendt: Man skal ikke bry seg om ballen, det er mannen som – i så fall – skal tas. Og det skal vi gjøre. Når den dagen kommer! Og den kan komme ganske snart!

FØLG DEBATTEN: Facebook og Twitter

Joar Hoel Larsens skråblikk kan høres i Urix på lørdag i P2