Kronikk

Generasjon blek

Strendene fylles opp av bleke kropper. Det er ikke sunt.

sol

Ikke overdriv bruken av solkrem, skriver kronikkforfatteren. Bildet er tatt på badestedet på Sørenga i Oslo.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

En av soldagene tok jeg en tur ut på Hovedøya i Oslo. Der var det overfylt av folk som badet og nøt varmen. Jeg ble forundret over at mange var helt hvite i huden på stranda.

De hadde ikke et snev av brunfarge.

Jeg skjønte snart at dette er resultatet av alle kampanjene for solfaktor 50.

Overdriver du solkrembruk, fjerner det nesten all solstråling som gir oss helseeffekter.

«Generasjon faktor 50»

I riktig gamle dager skulle man være helt hvit i huden. Det var et tegn på velstand og at man ikke trengte å arbeide ute i sola. Industriarbeidere hadde også innearbeid og ingen tid til soling og uteliv.

Så kom en periode da det var mote å ha en brun hudfarge. Det var et tegn på ungdom og helse. Folk lå i sola i timevis og brente seg. De ble brune og fine, men bråsolingen ga dem en økt hudkreftfare og en raskere elding av huden.

Så kom perioden vi er inne i nå, med hudkreftkampanjer, sterke advarsler mot sol og solarier og oppfordringer til konstant bruk av solkremer med høy faktor.

Vi skal se litt på forskningens data om sol og helse. I dag vet vi nemlig mye mer enn for 20 år siden.

Hvis man ikke overdriver og brenner seg, vil solingen øke levetiden vår litt.

Mer enn D-vitaminer

I millioner av år bodde vi mennesker under ekvator og tilpasset oss den sterke solstrålingen der. Så vandret vi nordover og solmangel ble et problem.

For å bøte på den, utviklet vi hvit hud. Den slipper mer sol inn i kroppen enn svart hud. Derfor er mennesker som bor i Afrika, så vel som de som reiste rett østover, fortsatt mørke, mens vi som reiste nordover har blitt helt lyse.

Hvit hud gjør at mer D-vitamin kan lages når sola skinner på huden vår. D-vitaminets virkninger er nå vel kjent, og jeg skal ikke si mer om disse her.

Men sola gir oss mye mer enn D-vitaminer.

Moderat soling er sunt.

Blir mer lykkelige av sol

Sola gir oss P 53, som er et gen som mange kaller «arvestoffets vokter». Når det aktiveres av sol eller solarier, kan det få i gang reparasjon av skader i arvestoffet.

Det kan også bremse celledelingen slik at cellene får bedre tid til å reparere skader de har fått. Kreftceller hindres i å formere seg og nydannede kreftceller drepes.

Solaktivert P 53 får et annet gen i arvestoffet til å produsere et meget spennende protein som kalles pro-opiomelanokortin (POMC). Der er et stort molekyl som kan dele seg i tre:

Den ene delen går inn i de hudcellene som lager brunfarge og aktiverer disse, slik de lager mer brunfarge, melanin. Den andre delen er et hormon, (ACTH), og den tredje delen av POMC-proteinet er beta-endorfin, et velkjent opiumaktig stoff.

Forskerne kaller det et «lystmolekyl» fordi det lindrer smerte og gir lystfølelse. Blant annet utskilles det under fødsler for å dempe smertene.

ACTH er et spennende stoff. Det ble brukt til behandling av multippel sklerose (MS) lenge før man ante at sol kunne virke på MS.

All denne velsignelsen av sol forklarer hvorfor vi får lykkemolekyler og beta-endorfiner av soling: Vi lokkes bokstavelig talt ut i sola fordi den gjør oss mer lykkelig.

Dette er resultatet av alle kampanjene for «faktor 50».

Lever lengre

Dannelsen av lykkemolekylet er et sterkt evolusjonsargument for at moderat soling er sunt.

Men overdreven soling og solariebruk kan føre til hudkreft, noe vi har visst i tiår. Jeg har selv forsket på hudkreft i mer enn 20 år.

Verken overdreven bruk av solkrem eller overdreven soling er bra. Måtehold er stikkordet.

BDNF er et annet, meget viktig stoff som sola gir oss et ekstra tilskudd av. BDNF betyr «brain derived neurotrophic factor». Stoffet har med vedlikehold av nervesystemet å gjøre.

De siste års forskning mer enn antyder at nettoeffekten av moderat soling er positiv. Vi bor i et solfattig land, der D-vitamin ikke dannes i den lange perioden fra september til mars.

Moderat soling reduserer hyppigheten av en rekke sykdommer, særlig dem som har med nervesystemet og immunapparatet å gjøre. Aldersdemens, Alzheimer og Parkinson er mer utbredt her i nord fordi vi har mindre sol.

Forskerne fant ut at det å unngå sol var like farlig som å røyke.

En studie fra Karolinska institutet, som har fulgt 29.000 svenske kvinner over 20 år, viser at kvinner som soler seg, lever lenger enn kvinner som ikke soler seg i det hele tatt.

De som solte seg mest, hadde lenger forventet levetid enn dem som unngikk sol. Forskerne fant ut at det å unngå sol var like farlig som å røyke. Ifølge samme studie, har ikke-røykere som konstant unngår sola samme forventet levetid som røykere som soler seg.

Hvis man ikke overdriver og brenner seg, vil solingen øke levetiden vår litt.

Ikke overdriv

Den tryggeste tiden å sole seg på, er før og fram til middag. Men ikke sol deg så mye at du blir brent. Hvis du skal være ute lenge, så lenge at du vet at du blir solbrent, bør du bruke solfaktor. Hvor farlig det er å overdrive soling, har noe med den naturlige hudfargen din å gjøre.

I tillegg til at sola danner D-vitamin, har nyere forskning vist at forsiktig bruk av sol og solarier gir mange helsegevinster.

Overdriver du solkrembruk hele tiden mens du er ute, fjerner det nesten all den solstrålingen som gir oss nettopp disse helseeffektene.