Takk for sist, Tore. Det var kjekt å treffe deg på ekstrajobben min som brudekjolemodell. Det var en drømmedag der jeg både fikk nyte livet med hyggelige kollegaer og fikk ekstra penger inn på konto.
Det er hyggelig å lese på Ytring at du bekymrer deg for meg og andre supersparere. Jeg tror likevel at du bekymrer deg i feil ende av skalaen.
Det jeg bekymrer meg for, er at innlegg som ditt kan gjøre at enda flere vegrer seg for å spare, i frykt for å bli stemplet som gjerrige. Jeg tenker på alle de som hadde sparing som nyttårsforsett i år. Endelig skulle de få kontroll på økonomien sin, og endelig skulle penger bli en kilde til glede, ikke bekymring.
1. januar ble de møtt med din kronikk om hvordan sparere har en kjip livsstil, som ikke bare går ut over dem selv og deres psyke, men også alle rundt dem.
Å bli kalt gjerrig kan stå i veien for at 2021 blir året de lager seg økonomisk frihet.
I din bekymring for at en håndfull mennesker sparer for mye, forsterker du bildet av at de som sparer penger er gjerrigknarker som snylter på andres hardt opptjente midler.
Når du gjør det enda mer tabu å være en «flink»sparer, kan det gjøre at enda færre vil snakke om at de trives med å spare uten at det går utover seg selv eller noen i omgangskretsen.
Vi kjenner alle gjerrigknarker, og de er til synlig irritasjon for oss alle. Men gjerrighet handler ikke om hvor mye du sparer, men om hvordan du møter andre mennesker.
Gjerrighet går ikke an å skjule, men hvordan man sparer trenger man ikke å vise. Jeg velger allikevel å gjøre det.
Der ditt bilde av meg er at jeg lever et nitrist og smålig liv, er sannheten at jeg lever rene luksuslivet. Min type luksusliv. Jeg har alt jeg ønsker meg. Jeg trenger ikke shopping og champagne for å være fornøyd med tilværelsen.
Jeg sparer for å kunne leve det livet jeg drømmer om uten å bekymre meg for om jeg har flaks nok til at pengene skal strekke til regningene denne måneden også.
Sparingen min var tidligere noe jeg ikke delte med noen. Kanskje var det nettopp på grunn av denne store misforståelsen om at de som sparer mye penger er gjerrigknarker.
Eller det at jeg var opplært til at privatøkonomi er privat, og ikke noe vi snakker om. Men når jeg valgte å snakke om sparing skjedde det etter hvert noe fantastisk. Fordi jeg åpnet munnen og snakket om penger kan jeg nå bruke hverdagen min på det jeg brenner for aller mest: Å inspirere flere til å skape en god økonomi.
Målet mitt er ikke å fremstå som flinkest og skryte av meg selv, men å bryte ned tabuene og gjøre det helt normalt å snakke om penger. Derfor snakker jeg om eget forbruk og deler alt jeg kan om økonomi og sparing i podkasten min.
«Jeg sitter med en uggen følelse av at noe er skikkelig galt her. Noe minner meg om meg selv», skriver Petterson. Han har nok rett. Traumene rundt gjerrighet og sparing handler om han, ikke om meg og andre sparere. Det er ikke fortrengning av håpløshet og mangelen på egenverdi som får meg til å spare mye, men det motsatte.
Jeg trenger ikke bekymringsløs fråtsing for å kjenne på livsglede. Jeg går etter det som tiltaler meg mest: Full konto og fullt liv.
Å ta smarte valg med pengene sine er ikke å være gjerrig. Faktisk er det det motsatte. Fordi jeg ikke har sløst bort pengene mine på tull, har jeg råd til å være raus. Jeg har råd til å ikke bekymre meg for penger, men heller bruke livet mitt på å leve det.
Jeg tror ikke vi bryter ned tabu av å shame de som prøver å spare penger. Jeg tror ikke vi løser noe av å kalle det et traumeuttrykk. La folk få spare i fred. Nei, forresten – la dem snakke om det.
For ved å snakke om penger kan vi få slutt på at det er tabu.
Gjør vi penger til en ting det er naturlig å snakke om med venner og familie hjelper vi mest sannsynlig ganske mange. Mange av dem det er større grunn til å bekymre seg for. De som ferierer på kreditt hvert eneste år, de med postkasseskrekk fordi de vet de har brukt mer penger enn de har, de som ikke har muligheten til å gå fra en jobb de mistrives i eller en ektefelle de hater.
Penger og psykisk helse har mye med hverandre å gjøre, men ikke først og fremst for oss som har mer enn nok.
Det går bra med meg, Tore. Det hadde du visst, hvis du hadde tatt en prat med meg før du skrev kronikken din.
- Les kronikken som startet debatten:
