Den lages av mange typer metaller, plast, kull, oljebasert tennvæske, papp og papir, men skal bare brukes én eneste gang.
I tillegg selges den ofte under kostpris for å lokke folk til å kjøpe grillmat i butikken. Engangsgrillen er det fremste symbolet på bruk-og-kast-samfunnet.
Et avfallsproblem. Hvert år selges det over 1,2 millioner engangsgriller i Norge. Siden engangsgrillen kom på markedet for over 30 år siden, har den oversvømt både parker og skoger.
For noen år siden undersøkte Bymiljøetaten i Oslo 413 tonn med publikumsavfall som ble hentet ut fra parkene, og fant ut at mellom 30 og 50 tonn var engangsgriller. På godværsdager kan engangsgrillene utgjøre 90 prosent av alt avfall på kommunale friluftsområder.
Et brannproblem. Fyrstikker, tennvæske og glødende kull utgjør en stor brannfare i naturen.
I forkant av denne kronikken tok jeg kontakt med brann- og redningstjenester over hele landet. De rapporterer om alt fra små branntilløp til store skogbranner, fra svidde badeplasser til nedbrente søppelanlegg. Hver sommer bruker brannvesenet store ressurser på utrykninger til fjern og nær, bare for å oppdage at årsaken er en engangsgrill – enten forlatt i skogen eller kastet med glødende kull i søpla.
Et helseproblem. Engangsgrillene skaper store mengder svevestøv som kan være en stor utfordring for astmatikere og folk med luftveislidelser og hjerte/karsykdommer.
Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har funnet ut at parker kan ha like høyt nivå med svevestøv som Oslos mest trafikkerte gater i rushtrafikken.
Et bærekraftsproblem. Norge har ambisjoner om å bevege seg til et mer sirkulært samfunn der ressursforbruk og avfall reduseres mest mulig. Det er ikke forenlig med engangsprodukter som ikke er ment å vare, og som er produsert av materialer som burde fått et lengre liv i andre produkter. Hvis Norge skal bli et lavutslippssamfunn, er engangsprodukter det første vi må slutte med.
Forbrukermakt burde være nok til å få bukt med produkter som engangsgriller, men salget de siste årene tyder ikke på at folk tar ansvaret. Det er fristende å utfordre de store dagligvarekjedene til å fjerne engangsgriller fra sortimentet, og Coop-kjeden skal ha honnør for at de tidligere i sommer stoppet salget av engangsgriller på grunn av skogbrannfaren. Men all erfaring viser at engangsgrillene vil finne veien tilbake til butikkhyllene.
Samfunnsbedriftene organiserer 40 brann- og redningstjenester, 108 avfallsselskaper, 20 friluftsråd og en rekke andre som må rydde opp og slukke branner i skoger og parker. Det finnes ingen gode grunner som veier opp for problemene med engangsgriller. Det er på tide med et forbud.
