Kronikk

For smart for yrkesfag

Det kan ikke bli sett på som en straff å gå byggfag.

Charlotte Sæbjørnsen

Ungdom trenger mer praksis i yrkesutdanningen. Vi får heller kutte litt på diktanalysen, skriver prosessoperatørene Barbro Auestad og Charlotte Sæbjørnsen (bildet).

Foto: Frode Grimelid / Fjordenes Tidende

Som prosessoperatører har vi begge fått høre at vi er «for smarte» til å velge yrkesfag. Vi har blitt spurt om vi ikke snart skal ta noen «ordentlig utdanning».

Slike spørsmål må det bli en slutt på.

Det er et faktum at Norge trenger både akademikere og fagarbeidere. Det er ikke snakk om noe A-lag og B-lag i norsk arbeidsliv, selv om det kan føles slik.

Vi får heller kutte litt på diktanalysen.

Advares mot byggfag

I NRKs nye storsatsing, TV-serien Twin, blir eleven Karin advart av en skolerådgiver om at hun må gå byggfag om hun ikke skjerper seg og får bedre karakterer.

Det blir feil når en yrkesfaglig studieretning skal bli omtalt som en slags straff.

Selv gikk vi teknikk og industriell produksjon (TIP) på videregående, og har etterpå arbeidet som prosessoperatør i noen av Norges ledende konserner.

Vi må ta innover oss at ikke alle er skapt for et langt liv på skolebenken. Mange 16-åringer ønsker å komme i gang med å jobbe. De er unge, driftige folk som trives med å skape, bruke ferdighetene sine og ta i et tak.

Dem må vi ta på alvor. Hvis ikke, går vi glipp av viktig arbeidskraft. Vi trenger ungdommene i fagutdanning, ikke hjemme på jente- og gutterommet.

Les mer: Kjære foreldre, lær dere hva yrkesfag er

Det store frafallsgapet

Bare 62 prosent av elevene som startet yrkesfaglige utdanningsprogrammer i 2013 fullførte i løpet av fem år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I praksis betyr det at nær hver fjerde ungdom falt ut av utdanningsløpet.

Viktige fag kommer dårlig ut. På den yrkesutdanningen vi gikk, TIP, fullførte under 42 prosent på normert tid. Nesten 25 prosent slutter underveis.

Frafallet er betydelig lavere for studieforberedende programmer, der nesten 90 prosent fullførte i løpet av de fem årene. Så hvordan tetter vi frafallsgapet?

Yrkesfagopplæringen må bli mer relevant for elevene, og elevene må bli mer relevant for arbeidslivet. Det trengs en kortere vei i opplæringen fra teori til teori anvendt i praksis.

Dersom vi får inn mer praksis tidligere, vil det gjøre studieløpet mer interessant. Det kan redusere frafallet og gi oss bedre fagarbeidere.

Vi har blitt spurt om vi ikke snart skal ta noen «ordentlig utdanning».

Ta med bedriften fra start

Norge har mye å lære av Tyskland. Der starter praksisen tidlig i utdanningen.

Da vi var på studietur til Mannheim i høst, fikk vi et interessant innblikk i den tyske modellen for yrkesfagopplæring. Her skjer størsteparten av utdanningen i en bedrift. Det suppleres med yrkesfaglig undervisning i offentlig skole.

Mange skoler har et løp med en tredel skole, en tredel opplæring i bedriftenes treningssenter og en tredel praksis ute i en bedrift. Elevene har opp mot 3–4 dager praksis i løpet av en uke.

Lærlingen skriver kontrakter før utdanningsløpet starter. Målet er at elevene skal ende opp som fagarbeider i bedriften som de går i lære hos.

Praksis, ikke omvisning

Vi skal levere fagarbeidere som er mest mulig klar når de starter i sin første jobb. Ungdom trenger en utdanning som er tilpasset det de skal bli. Da får vi heller vi heller kutte litt på diktanalysen.

Skal du bli en god baker, må du bake. Skal du bli en god mekaniker, må du skru.

Da vi gikk på yrkesfag, savnet vi en sterkere kobling mellom teorien og det arbeidslivet vi skulle ut i. Som å lære flere faguttrykk i engelsktimene eller ha oppdatert utstyr.

Det vil også være en styrke å lære praksis først og teori etterpå.

De unge trenger mer praksis fra dag én. De har ikke så mye utbytte av praksisperioden hvis de bare får noen praksisdager her og der og de føler at de mest er på omvisning i ulike avdelinger av bedriften.

Vi var kjempelei av teori etter 10 år med grunnskole.

Etterlyst: Stolthet over yrkesfag

De som velger yrkesfag, skal kunne velge det med stolthet. Yrkesfag er kjempevariert, komplisert og interessant.

Du bidrar til industrien, som står for størstedelen av eksportinntektene til Norge. Verdiene skapes på raffinerier, fabrikker, verk, verft og verksteder i hele landet. Det er bra for lokalsamfunnene, og det gir penger i statskassa. Penger som gjør at vi ha gratis utdanning, velferdsstat og tiltak for å nå klimamålene.

Selv valgte vi TIP for å få en relativt rask utdanning til et praktisk yrke med gode arbeidsvilkår. Vi var kjempelei av teori etter 10 år med grunnskole.

Men det betyr ikke at vi var leie av å lære noe nytt. Det er det også på tide å fortelle jentene.

Det er dumt og rart at ikke flere jenter går i samme retning som egen far eller bestefar.

Snakk til jentene

Det er både dumt og litt rart at ikke flere jenter velger yrkesfag og går i samme retning som sin egen far eller bestefar.

Industrien har endret seg fantastisk mye. Vi som er industriarbeidere, selger ikke lenger helsa vår. Det er industriarbeiderens kompetanse som er det viktigste vi stiller opp med på arbeid hver dag.

Vi må vise jentene alle mulighetene og snakke opp yrkesfagene.

Kronikk: Offentlig debatt er et lukket selskap for folk med høyere utdanning.

Anerkjenner klimaungdommen

Noe av det kjekkeste som fagarbeider, er å føle seg nyttig i et fellesskap og få til noe sammen. I gode skift får du en sterk lagfølelse. Du ser verdien av arbeidet ditt rett foran hendene på deg.

Våre bransjer er også spydspissen i det grønne skiftet. I fabrikkene produseres solceller til fornybar energi. I den tradisjonelle driften av oljeselskapene er det høgteknologi med lave utslipp.

Det trengs fagarbeiderkompetanse fra både olja og landindustrien. Dette er fagarbeidere som anerkjenner de klimastreikende ungdommene.

Skal du bli en god mekaniker, må du skru.

Overskudd på mastergrader

I 2035 vil vi mangle 77 000 fagarbeidere i Norge og ha et overskudd på 163 000 bachelor og 157 000 med master, ifølge en SSB-rapport.

Bedrifter som vi organiserer medlemmer hos, skriker etter TIP-lærlinger.

Samtidig er det for få som søker seg til disse linjene. Flere fylkeskommuner har foreslått nedlegging av TIP-linjer. Det er et stort paradoks når elevene kunne fått tilbud om et interessant yrkesfag som det er stort behov for.

Tiden er overmoden for å løfte yrkesfagutdanningen.