Det er rushtid i Oslo. På en stappfull buss sitter en liten jente sammen med mammaen sin. Det virker som at hun har lært om kropp i barnehagen i dag, for spørsmålene renner ut.
Moren svarer etter beste evne om hvor barn kommer fra, om hvorfor man får pupper og om alle får hår på tissen. Det er i praten om tissen stemningen endrer seg, hvorpå jenta spør om det er tissen som er det samme som fitte.
Tonen endrer seg fra å være hyggelig, riktig nok litt flau, men åpen, til å bli streng og mer hviskete.
«Det ordet må du aldri si. Det er det styggeste ordet som finnes».
Jeg lurer på hva det er som gjør fitte til et stygt ord? Og enda viktigere: hva gjør det med oss å høre at navnet på kjønnsorganet vårt er det verste ordet de kan si?
«Surfitte»
Jeg må innrømme at jeg selv har brukt fitte som et banneord. Jeg har skreket det høyt med skjærende stemme når jeg har slått meg. Jeg har brukt det om folk jeg ikke liker. Både direkte til dem, og bak ryggen deres. Men det har jeg sluttet med.
Det er nemlig lett å avfeie dette og si at fitte bare er et ord, det er ikke knyttet til den opprinnelige betydningen. Dermed påvirker det oss ikke. Men stemmer det? Og er ikke det litt 1995 å si?
Er det noe som provoserer meg, så er det at folk fortsatt gjør deler av kroppen eller seksuelle handlinger om til noe negativt, til et skjellsord. I skolegården ropes det «homo», og jenter som ligger med gutter er «horer». Er du kjip, så er du en «fitte». Og hvis du i tillegg er jente og er sur, så er du en «surfitte».
Ordene slenges ut i hytt og vær. Det er altfor ofte de som roper «homo» eller «fitte» som argumenterer med at det bare er et ord. Men vi vet at når ordene først treffer, så treffer de vondt.
Dårlig selvtillit nedentil
Etter å ha ledet NRK-programmet Juntafil i mange år, er jeg ikke i tvil om at mange jenter har dårlig selvtillit nedentil. De er redde for hvordan de ser ut nedentil, hvordan de lukter og hvordan de smaker.
Flere forteller at de ikke engang lar partneren sin nærme seg oralsex fordi de er redde for at hen skal synes at de er stygge. Noen går enda lengre og vil operere seg.
Slik beskriver en femtenåring det på nettstedet ung.no:
«Hei er en jente på 15 år og lurte på om der er en aldersgrense for å få operert i underlivet mitt. Og jeg vil helst gjøre det uten at foreldrene mine får vite om det. Det jeg vil operere er de indre kjønnsslippene slik at jeg får bedre selvfølelse.»
Jeg sier ikke at bruken av ordet fitte ene og alene er ansvarlig for at jenter er usikre på underlivet sitt.
Men jeg kan heller aldri tenke meg at det hjelper at navnet på kjønnsorganet ditt er det styggeste som finnes.
Si det høyt for deg selv
Jeg mener at vi alle må trene for å bli komfortable med ordet. Prøv å si «fitte» for deg selv. Ikke bare tenk det. Si det høyt. Hvis du tar bort den negative tonen du mest sannsynlig har, så kan det hende at du legger merke til at ordet egentlig er ganske fint. Det er et nett og enkelt ord. Faktisk litt søtt.
Vi skulle en gang finne et kallenavn til en kompis. Av en eller annen grunn havnet vi på «Lillefitta». Det var rart hvor raskt det ble en naturlig del av språket mitt. Det skal sies at blikkene i matbutikken var rimelig harde da jeg sa: «Fader, vi glemte mais, gidder du hente eller, Lillefitta?». Men desto hardere blikkene ble, desto høyere ville jeg si det.
Det er en vane å bruke fitte som et stygt ord. Vaner kan og bør man endre fra tid til annen. Alle trenger ikke å si fitte hele tiden. Men bør vi ikke gå noen ekstra runder på hvorfor dette er det aller styggeste vi kan si?
Du trenger ikke på død og liv bruke ordet dersom du ikke vil. Men jeg skulle ønske at vi sluttet å lære andre at fitte er noe fælt, ekkelt eller stygt.
Som programleder i Juntafil skal jeg gjøre det jeg kan for at ord blir brukt på riktig måte.
Hos oss er ikke seksuell orientering noe fælt. Det å være kåt og ville ligge med noen er helt naturlig. Det er heller ingenting å skamme seg over.
Og: fitte er ikke et stygt ord.
