Du har kanskje lagt merke til at mennesker i fremtredende stillinger ofte ser bra ut. Er det fordi de ble møtt mer positivt og fikk flere muligheter enn de som ikke er det? Er de mer tillitvekkende? Mer effektive? Eller er det bare urettferdig?
Dette er vanskelige spørsmål – ikke for dem som regnes som «pene» selvsagt, men for dem som ikke fikk jobben fordi de ikke er pene. Utseendediskriminering er et reelt problem både for enkeltpersoner og for samfunnet.
NRK skrev nylig om at «tjukke personer» føler seg diskriminert i av helsepersonell. Det stemmer godt med internasjonal forskning.
Forskningen viser også at det starter tidlig. Barn som oppfattes som mindre attraktive, får mindre oppmerksomhet fra foreldre og helsepersonell. Lærere forventer bedre prestasjoner av barn som regnes som attraktive.
De som oppfattes som mindre attraktive, har lavere lønninger og får mindre prestisjefylte jobber. De får mindre attraktive partnere og mindre attraktive barn.
Dersom det er utseendet som avgjør, er det urettferdig. Dette kalles utseende-urettferdighet og kan gi mange andre utslag enn hvilken jobb du får, hvor godt du tjener og hvilken partner du har.
Historisk har folk blitt henrettet på grunn av sitt utseende. Det er ekstremt. Langt mer vanlig er diskriminering, mobbing, stigmatisering og fordommer. Uansett er det urettferdig når folk forskjellsbehandles kun på grunn av utseende.
Hva er det som gjør at noen blir urettferdig behandlet fordi de ser ut som de gjør? Ett svar er attraksjon, altså om man føler seg tiltrukket av dem. Attraksjon gis gjerne en evolusjonær forklaring. Vi blir tiltrukket av folk som er friske, sterke og har overskudd.
Det snodige er at de som er friske og sterke, men ikke regnes som «pene», ikke får samme oppmerksomhet og mulighet som de «pene».
En annen forklaring på hva som gjør at «pene personer» får fordeler, er at de oppfattes som normale. Det vanlige oppfattes som trygt. Derfor er det enklere å ansette en person med et alminnelig utseende enn en med avvikende oppsyn.
En tredje forklaring finner vi i estetikken, der det symmetriske eller velproporsjonerte blir foretrukket.
Selv om attraksjon, normalitet og symmetri kan forklare hvorfor vi gjør forskjell på folk ut fra utseende, kan det vanskelig forsvare det.
Hva er det da som driver utseende-urettferdighet?
Forskningen viser at det er mange ting. Fordommer er en fremtredende faktor. Personer som oppfattes som «fete» møtes på en annen måte enn de som oppfattes som «atletiske».
Forutinntatthet er en annen. Vi har en tendens til å tenke at pene mennesker er gode og dyktige – på tross av mange eksempler på det motsatte.
Men er utseende-diskriminering egentlig urettferdig? Hvis mennesker som er mindre attraktive faktisk er dårligere, moralsk eller faglig, da er det vel ikke galt å gi jobben til den som er mer attraktiv?
Eller hvis folk oppfattes som mindre pene fordi de er mindre hygieniske eller mer sykelige – da er det vel rimelig at de som er renslige og friske har fordeler av det? Er ikke vemmelse en form for selvbeskyttelsesmekanisme?
Det kan selvsagt være noe i slike argumenter, men det kan neppe rettferdiggjøre alle formene for utseende-urettferdighet som vi ser i dag. Mange av dem som ikke får toppjobbene på grunn av utseendet, får det ikke på grunn av manglende renslighet eller dårlig helse.
Hva kan vi gjøre? En strategi er å sykeliggjøre stygghet. Det gjør vi allerede når vi opererer utstående ører på barn av estetiske grunner – eller ved fedmeoperasjoner. Mens dette kan være bra for den enkelte, forsterker det de estetiske normene som ligger til grunn for utseende-urettferdigheten. Sykeliggjøring er derfor ingen god strategi.
Å skape bevissthet om fenomenet er trolig mer egnet. Spør deg selv: Ville jeg vært annerledes overfor denne personen om hen hadde et annet utseende? Det er viktig at vi stiller oss slike spørsmål for å bryte den onde sirkelen der «de pene» får mer oppmerksomhet og flere muligheter.
På samme måte som vi kan «blinde» navnet på jobbsøkere, kan vi også «blinde» eller anonymisere deres utseende. Problemet er at så mye av identiteten til mennesker er knyttet til utseende, og at vi er så avhengige av visuelle inntrykk for å orientere oss. Men i prinsippet er det mulig.
I en visuell tid – der vi manipulerer utseende både digitalt og analogt – er urettferdighet på grunn av utseende et voksende problem. Når fremtoningen blir viktigere enn det man presterer og den man er, får vi en visuell diskriminering. Og fordi det foregår hos oss alle, blir slik diskriminering av det synlige nærmest usynlig.
Test deg selv:
Ville du vurdert og oppført deg annerledes overfor personen du møter om vedkommende hadde sett annerledes ut? Da bidrar du til utseende-urettferdighet og bør kanskje begynne å se på folk med andre og «penere» øyne.
