Festkvelden ble til et mareritt

Som krimjournalist i mer enn tjue år har jeg dekket tallrike skytehendelser, drap og annen alvorlig kriminalitet. Dette var imidlertid første gang jeg ble øyenvitne til en masseskyting i mitt eget nærområde.

Det var en spesiell stemning i hovedstadens gater denne fredagskvelden. Gradestokken lå fortsatt godt over tjue grader når klokken nærmet seg midnatt, og over alt sydet det av liv.

Spesielt folksomt var det ved utestedene rundt Oslo tinghus, der hundrevis av mennesker var samlet for å markere Pride, og for å feire frihet og kjærlighet.

På uteserveringene til «Herr Nilsen», «Per på hjørnet» og «London pub» satt folk tett i tett. Allerede idet man gikk av trikken like ved kunne man merke gleden og varmen fra alle menneskene. Men brått ble stemningen en annen.

Uvirkelig angrep

Plutselig stod det en mann, iført gul T-skjorte og caps, med en stor, svart bag utenfor «Herr Nilsen», som er det stedet som ligger nærmest tinghusbygningen.

På bare noen meters avstand ble jeg øyenvitne til at mannen trakk et stort automatvåpen opp av bagen og begynte å skyte.

Den første refleksjonen var at det var en dårlig spøk. Så tenkte jeg at det måtte være et luftvåpen. Først da jeg så det pulveriserte vindusglasset på nabopuben skjønte jeg at det ble skutt med skarpt.

Fra da av handlet det om å komme seg i sikkerhet. På «Herr Nilsen» ble alle gjestene på rekordtid evakuert inn og dørene ble låst. Selv søkte jeg tilflukt bak baren, samtidig som jeg ringte politiet. Med operasjonssentralen på øret gav jeg signalement på gjerningsmannen og hvilken retning han tok.

Da politiet etter kort tid kom til stedet, og vi turte å gå utendørs igjen, ble det klart at vi neppe var målet. For det ble aldri skutt mot stedet jeg befant meg, og ingen av gjestene der ble skadet.

Kampen for å redde og beskytte

Langt verre gikk det på nabopubene. Der ble to gjester skutt og drept. To menn i 50-60-årene som bare var ute for å hygge seg i den fine junikvelden.

I tillegg ble et større antall mennesker skadd. I de dramatiske første minuttene så vi hvordan politi og ambulansepersonell forsøkte å drive gjenoppliving, samtidig som de etter hvert tok seg av de andre skadde.

Over alt lå det veltede bord og stoler, knuste glass og blodsporene var tydelige i asfalten. Rundt oss vandret fortvilte, forvirrede og redde mennesker.

De første minuttene etter at politiet kom til stedet var det uklart for mange om hvorvidt gjerningsmannen var pågrepet. På et tidspunkt gikk det også et rykte om at han hadde forsvunnet i en bil.

Det er ikke til å legge skjul på at pulsen steg ytterligere da de tungt væpnede politifolkene dannet et slags kringvern for å beskytte menneskemengden. Men kort tid etter fikk vi høre at han var tatt. Det gav en slags ro.

Klem fra en fremmed

Men ofrene for masseskytingen kjente ikke på noen ro. På det nærliggende hotellet samlet politi og helsepersonell etter hvert overlevende og vitner. Som øyenvitne ble jeg selv tatt med inn på hotellet for å avgi forklaring. Scenene som utspant seg der inne er nesten ikke til å beskrive.

Livredde og sjokkerte mennesker lå, satt og stod i gangene. Mange holdt rundt hverandre og gråt stille. Selv fikk jeg en klem av en for meg ukjent person, jeg skal innrømme at den klemmen gjorde godt.

Da jeg forlot tinghusområdet i 03-tiden hadde morgenlyset begynt å komme. Innenfor sperringene jobbet kriminalteknikere, bombegruppe og andre politifolk med å undersøke åstedene. Utenfor hadde pressefolk og andre samlet seg.

Mitt siste minne fra stedet er tre unge menn som stod og holdt rundt hverandre. De sa ikke noe, men i stillheten holdt de opp to regnbueflagg.

Hva som var motivet for masseskytingen er ikke klarlagt. Men en av politiets teorier er at angrepet var motivert av hat mot det skeive miljøet som frekventerte de rammede utestedene. Det gjør det hele enda mer skremmende.

Så gjenstår det å se hvilken psykisk tilstand gjerningsmannen var i. Så langt tyder ingenting på at han hadde medhjelpere, men også det må etterforskes av politiet.

En ting er uansett sikkert. Oslos utelivsmiljø, og særlig «de skeive stedene» ble frarøvet tryggheten denne dramatiske natten.