En historisk elendig og ufrivillig morsom film har nå fått sin uhyggelige verdenslansering.
«Innocence of Muslims» er laget av en koptisk kristen (kopterne er en minoritet i Egypt), bosatt i California. Skuespillerne som medvirker mener at de har blitt rundlurt. Mannen bak filmen blir nærmest fremstilt som schizofren, kriminell, lystløgner, totalt ute av kontroll.
Det er ikke den amerikanske filmindustriens største talent som har stått for denne produksjonen. Men uansett hvor mye vi slakter filmen: Om den hadde hatt et overmenneskelig intelligent manus med milliardbudsjett, Danny Boyle som regissør og Salman Rushdie som konsulent, er det viktig å slå fast: Kreftene som står bak de voldelige demonstrasjonene i Kairo, Benghazi og Jemen ville uansett ha krevd blod.
BRÅKET RUNDT FILMEN: Se NRKs samleside
Det var ikke filmen, men disse kreftene som drepte ambassadør Chris Stevens, informasjonsoffiser Sean Smith og de private sikkerhetsvaktene Glen Doherty og Tyrone S. Woods i Benghazi.
Mørke krefter
De samme kreftene tar også hver dag livet av frihetselskende muslimer. Det er snakk om barn, kvinner, intellektuelle, lærere, journalister, forfattere, østlige, vestlige – de fleste navnløse. Hadde vi telt alle, ville vi forstått hvilke krefter som har skapt det sorte hullet som suger til seg menneskeliv.
Det var dette som fikk den franske frilansjournalisten, Mariane Pearl – gift med journalisten Daniel Pearl, som ble drept av terrorister i Pakistan i 2002 – til å uttale: «Ja, mannen min ble drept av fanatikere i Pakistan. Men daglig blir pakistanske barn, menn og kvinner drept av den samme terroren. Hvert liv er like mye verdt. Vi står sammen med pakistanerne mot disse kreftene.»
Videoen av en halshugd Daniel Pearl var lagt ut på nettet. Men Mariane Pearl brukte sorgen til å si det vi bør tenke hver gang en slik fanatisk politisk terror blusser opp mellom frontene Vesten og Islam.
Det er denne solidariteten folk i muslimske urettstater hungrer etter.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Trenger støtte
De trenger vår solidaritet i kampen mot blasfemilovene som fortsatt gjør livet ulevelig for annerledestenkende. Mennesker som er underernært på frihet, demokrati og rettferdighet blir blinde, stumme, døve. De trenger omverdenens støtte. For hvordan skal en som er blind vise vei? Hvordan skal en som er stum heve stemmen? Hvordan skal en som er døv høre vår utfordring?
Vi kommer til å fortsette å se folkemasser som roper «allah ho akbar» – det de har lært, enten det er gjennom koranen, eller gjennom det diktaturet de lever under. Slik stormer de gatene og demonstrerer rasende. De gjør det eneste de har lov til: å forsvare religionen mot «de vantro». Alt annet må de holde kjeft om. Hvis ikke går de også med i dragsuget. Og nå blir de også skutt på, av egne myndigheter, for å forsvare profeten.
Drømmer og håp
Demonstrantenes blodskutte øyne sier også noe mer. De forteller om utålelige samfunnsforhold. Den arabiske våren viste oss hvilke drømmer og håp mange har, og hvor skrikende nødvendig det er med en vei mot demokrati og rettferdighet i land som først og fremst er bebodd av en svært ung befolkning.
Men vi har også sett hvordan dette dessverre blir kuppet av sterkt konservative, religionspolitiske bevegelser. Disse kreftene har oppstått som en følge av religiøs fanatisme, militær strategi og alle mulige slags manipulative manøvrer. Det er en fanatisme som gir seg selv rett til å drepe. Med andre ord: Terror, som det er vanskelig å skille fra religion og ideologi. Og som det likevel er nødvendig å holde fra hverandre.
Vi er ferdigkrenket
Det er helt uforsvarlig å se på alle innenfor dette systemet som potensielle terrorister. Derfor handler dette om at alle vi som er ferdigkrenket og lever i stater der vi kan bruke ytringsfriheten uten å bli drept for det, må forsvare livene til de som lager filmer ingen liker.
Samtidig må vi forstå at massene som blindt roper «mere blod» også allerede er krenket. Av en fanatisme de selv lever midt i og er en del av.
