Samtidig som den digitale hverdagen er en selvfølge for mange er det flere som opplever å stå uten tilgang til det digitale samfunnet. Ifølge SSB oppgir 44 prosent av de mellom 75 og 79 år at de ikke har brukt internett.
Med enkle grep kan flere eldre inkluderes i det digitale samfunnet. Røde Kors har i to år drevet prosjektet Digital senior. Her har 380 eldre og 265 frivillige brukt nærmere 10 000 timer sammen på å lære hvordan man lærer. Erfaringene viser at med nok tid og en strukturert plan klarer vi å skape digital nysgjerrighet hos eldre og livslang digital læring.
Enkle grep kan gi stor endring. Inkludering er viktig også i digitale prosesser. Og eldre vil kunne være en del av det digitale samfunnet. Vi vil her formidle de viktigste læringspunktene fra prosjektet så langt.
Greit å være engstelig
Eva Nordlie (64) forteller i en artikkel i Aftenposten om en utfordring vi har sett hos våre deltakere i prosjektet: Redselen for å gjøre feil, og at feilene skal få dramatiske og økonomiske konsekvenser. Dette er nesten alltid en problemstilling. Kombinasjonen av det ukjente internettet, en opplevd endring av samfunnet og mange år med tabloide skremselsoverskrifter har ført til at flere velger å holde seg på utsiden. Helt til det blir uutholdelig.
Det er viktig at man erkjenner denne opplevelsen og ikke later som den er ubetydelig. Derfra kan man begynne å jobbe mot en framtid med mer kunnskap og mer selvstendighet, samtidig som man er innstilt på at det kan ta tid. Det er læring i hvert eneste trykk.
Velg riktige ord
Det som kan være en enkel oppgave for den jevne digitale bruker oppleves ofte som et virvar av fremmedord og lite logisk for den som skal lære fra bunnen av. Å lære bort den digitale hverdagsterminologien krever gode ører og tålmodighet. Få av oss er født gode pedagoger. Bruk gjerne språklige bilder for å forklare. For eksempel er oppdateringer av programvare noe som ofte møtes med negativitet og som møtes med spørsmålet «er ikke det programmet jeg har godt nok da?». Ved å forklare at en oppdatering av programvare kan ses på som å oppdatere en vaksine er det plutselig lettere å forstå at det er ikke noe negativt i det; det er noe vi gjør for at nettbrettet eller telefonen skal fungere optimalt.
Mange har flere år bak seg med mindre heldige forsøk på å skaffe seg digital kompetanse. Disse erfaringene kan gjøre det lett å anta at man ikke kommer til å få det til denne gangen heller. Vi anbefaler derfor at man bruker god tid på å snakke om de spørsmålene som kommer, men også å unngå skremmende ord.
Bruk tid
De aller fleste av oss er redde for å feile og for at det nok en gang er forgjeves å prøve. Ved å jobbe med positiv forsterkning og veldig enkle oppgaver over tid blir det lettere å se at man har lært noe. Vi jobber derfor mye med repetisjon av ord og enkle handlinger, som for at de eldre må bruke nettbrettet flere ganger i uken. På den måten går det ikke for lang tid mellom hver gang man øver på noe.
Å bygge inn nye vaner i hverdagen bidrar til at «det nye» føles litt mindre utfordrende for hver dag. Ved å lære seg nye måter å gjøre gamle ting på gjenvinner man mye av den selvstendigheten som man savner. Å lære og akseptere at det er helt vanlig å taste feil passord flere ganger, er et eksempel på å komme et steg videre på veien.
Bygg på interesser
Gjennom å fokusere på de eldres interesser og hverdagsliv vil man kunne bygge det digitale inn i deres liv. En mann vi hadde på kurs hadde ingen formening om at han hadde noen interesser, men etter en lengre samtale kom det frem at han satte stor pris på å følge med på småfuglene utenfor kjøkkenvinduet mens han drakk kaffe om morgenen. Disse fuglene ble sentrale for de neste 10 ukene. Han øvde seg på å bruke kameraet på nettbrettet sitt over kaffekoppen, og han lærte seg å sende e-post med vedlegg i form av bilder av spurv og meiseboller.
Gjennom gleden av dele bildene lærte han seg også å søke i innboksen sin, verdien av en god overskrift og nødvendigheten av sletting av e-poster. Krøllalfa var utfordrende i begynnelsen, men plutselig en dag gikk det uten problemer det også.
Ikke trykk for andre
Det er tusenvis av trykk på en smarttelefon eller et nettbrett som ligger bak det å bli trygg på bruken. Nettbrettets tilbakemelding og lydsignaler formidler mye informasjon som man må bli vant til å lese, i tillegg til elementene på skjermen. Når vi peker og sier «trykk der» er det fort gjort at den som skal lære raskt trykker uten å orientere seg om akkurat hva det står på den knappen.
Hvis vi derimot forteller at «under det feltet du skriver i nå, ser du en rekke valgmuligheter. Ser du den blå knappen det står send på? Når vi er ferdig med å skrive det vi vil formidle kan du trykke på den for å sende e-posten til den mottakeren vi har oppgitt» vil dette kunne øke mestringsfølelsen. Trykk derfor aldri for den du veileder – da frarøver du dem uvurderlig læring. Det er lett å tenke seg at de ser hvor du trykker og derfor klarer det selv neste gang.
For oss som er vant til den digitale hverdagen går det fort å orientere oss, men slik er det antakeligvis ikke for dem som ikke kjenner verktøyene godt nok.
Å bli en del av den digitale hverdagen er ikke gjort i en fei, men det skal veldig enkle grep til for å starte reisen.
Følg NRK Debatt på
