Hopp til innhold
Replikk

Feil fremstilling av EU og Balkan

Jagland har rett i en ting: Nordmenn er dårlig opplyst om EUs rolle på Balkan. Problemet er at Jagland er en av dem, mener Jasmin Agovic-Nordaas, som skriver masteroppgave om Balkan og opprinnelig kommer fra Bosnia-Hercegovina.

Jagland

Torbjørn Jagland og Nobelkomitéen gjorde en stor feil da de ga EU fredsprisen. EU klarte ikke å løse konflikten på Balkan, mener Jasmin Agovic-Nordaas, masterstudent i historie.

Foto: Lien, Kyrre / NTB scanpix

Dette er et svar til Knut Magnus Berges kommentar «Har EU forhindra ny krig på Balkan?»

Knut Magnus Berge insinuerer langt på vei i sitt innlegg på Ytring at EU har hindret en ny konflikt på Balkan. Dermed føyer han seg inn i en lang rekke med journalister og såkalte «eksperter» som feilopplyser det norske folk om EUs rolle på Balkan.

Jeg er EU-tilhenger, har alltid vært det, og erkjenner EUs rolle som stabiliseringsfaktor i Europa. Likevel mener jeg at tildeling av fredsprisen til EU i stor grad var feilaktig. Prisen kunne rettferdiggjøres hvis den hadde kommet på et mye tidligere tidspunkt, det vil si før man gjorde en rekke tabber knyttet til Vest-Balkan, og da i særlig grad i forhold til Bosnia.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

EU bærer ansvaret

Ved siden av de involverte partene i konflikten på Balkan på 1990-tallet, er det nettopp EU som bør påta seg det største ansvaret for krigens utbrudd, varighet og omfang. Påstanden er i direkte strid med Jaglands begrunnelse, der han fremhever EUs innstats på Balkan som hovedårsak til at prisen ble tildelt EU.

Ved siden av de involverte partene i konflikten på Balkan på 1990-tallet, er det nettopp EU som bør påta seg det største ansvaret for krigens utbrudd, varighet og omfang.

Jasmin Agovic-Nordaas, masterstudent

EU var den fremste fredsforhandler i forhold til Balkan-konflikten – både i forkant av krigen og underveis – med Lord Carrington og senere David Owen i spissen. Ingen av disse har i dag et godt rykte i forhold til jobben de gjorde. Begge var dårlig informert og manglet grunnleggende kunnskap om konflikten – både i form av historisk kunnskap knyttet til området og generell forståelse av konfliktens art.

LES OGSÅ: En riktig pris?

Fordommer

Skylden må også tillegges EU som organisasjon, dens struktur og medlemmer. EU hadde ikke noen felles utenrikspolitikk på dette tidspunktet. Dermed fremstod organisasjonen som en friksjon, der medlemslandene hadde ulike utenrikspolitiske interesser. Både Frankrike, Storbritannia og Tyskland så sin mulighet i denne konflikten til å søke subjektive preferanser og gjenopprette gammel storhet – som resultat av den kalde krigens slutt. Det var ikke før USA for fullt entret konflikten sommeren 1995 at vi fikk en fredsavtale. Bare det faktum at EU ikke klarte å løse denne konflikten i løpet av tre år, sier det meste.

Det var ikke før USA for fullt entret konflikten sommeren 1995 at vi fikk en fredsavtale.

Jasmin Agovic-Nordaas, masterstudent

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

EUs og FNs diplomater hadde en forestilling, eller fordom, om at Balkan-folket alltid har hatet hverandre. Dermed iverksatte de feil diplomatitilnærming. Etniske motsetninger i området er ikke å spore før vi nærmer oss slutten av 1800-tallet, mer presist opptøyene i 1873. Til og med da var det snakk om konflikter som var grunnet i det føydale systemet – slik som i resten av Europa. De som stod for uroligheter på Balkan var eksterne aktører, som Bysants, Det ottomanske riket, Østerrike-Ungarn, Tyskland og så videre. Området til det tidligere Jugoslavia har i flere hundre år vært subjekt for imperiale krefter, og ikke etniske motsetninger.