Hopp til innhold
Analyse

Nytt bunn-nivå for Venstre

Velgerne rømmer Venstre, som kan notere den andre bunnrekorden på tre måneder.

trine

Trine Skei Grande må se Venstre sette ny bunnrekord på Norstats målinger for NRK og Aftenposten.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Venstre har ikke klart å løfte seg over sperregrensen etter over ett år i regjering. Kun to av 13 målinger siden Venstre ble regjeringsparti har hatt dem over sperregrensen. Nå er det statistisk sikkert at partiet ville fått mindre enn fire prosents oppslutning dersom det var valg nå, ifølge tallene Norstat har laget for NRK og Aftenposten.

Venstres gjennomslag har druknet i Ap-saker i fjor vår, KrF-retningsvalg i fjor høst og KrF hadde naturlig nok nyhetens interesse da den utvidede regjeringen kom ut på slottsplassen i januar.

Venstres tre statsråder har ikke vært så synlig i mediebildet, men har lagt frem politikk. Blant annet har partileder Trine Skei Grande presentert en kulturmelding. Likevel forlater velgerne Venstre. Selv grunnfjellet krymper.

Manglende snakk om politikk, men negativ synlighet rundt partilederen, gjør at det er lite positivt rundt Venstre om dagen.

Venstre mangler stolthet, visjoner og politikk som folk tror på.

Det er krise for Trine Skei Grandes Venstre, som starter landsmøtevåren om en drøy måned.

Partibarometer februar 2019

Periode 29.01.19–04.02.19. 937 intervjuer. Feilmarginer fra 1,1–3,5 pp.
R
4,8 %
+1,5
SV
7,8 %
+0,4
AP
29,2 %
+1,9
SP
11,8 %
−0,3
MDG
3,2 %
+0,8
KRF
3,4 %
−0,3
V
2,6 %
−0,5
H
22,9 %
−4,1
FRP
12,0 %
−0,2
Andre
2,2 %
+0,6
Kilde: Norstat

Hovedbildet

  • Høyre går ned fra januar. Nedgangen er 4,1 prosentpoeng i barometertall.
  • Øvrige endringer er mindre enn feilmarginene.
  • Venstre er signifikant under sperregrensen. 2,6 prosents oppslutning er det laveste registrert for Venstre i våre målinger som startet i 2006.
  • Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ville hatt flertall med hele 90 mandat på Stortinget. Dagens regjeringspartier får kun 69.

Regjeringspartiene

  • For Venstre er dette andre måling på 2-tallet på tre måneder. 2,6 prosent oppslutning gir rekordlavt nivå for Venstre som noterte 2,8 prosent i desember.
  • Venstres lojalitet er på begredelige 36,5 prosent. Dårligst av samtlige partier, og det svakeste lojalitetsnivået vi har målt partiet til denne perioden.
  • 29 prosent av Venstre-velgerne fra 2017 har nå satt seg på gjerdet.
  • Kristelig Folkeparti kan nå notere et halvår sammenhengende under sperregrensen på Norstat-målingene for NRK og Aftenposten.
  • Denne måneden med laveste lojalitetsnivå vi har registrert for partiet, også i denne perioden. Kun 44 prosent av KrF-velgerne i 2017 ville stemt på partiet nå.
  • Lojaliteten, eller grunnfjellet, har lenge vært KrFs nøkkel til å gjøre det bedre i valg enn i målinger. Nå er mange av dem i tvil. Flere enn 40 prosent av 17-velgerne setter seg nå på gjerdet.
  • Lekkasjen er størst til Senterpartiet.
  • Fremskrittspartiets oppslutning på 12 prosent er den laveste siden april 2015. Partiet er så vidt større enn Senterpartiet. På Norstats råtall er Sp større enn Frp.
  • For Frp er det tredje måned på rad med lavere lojalitet enn 70 prosent.
  • Frp avgir netto velgere i størst grad til Høyre (19.000) og Senterpartiet (15.000). Et annet problem for partiet er at de ikke har netto gevinst i velgerovergangene med ett eneste stortingsparti.
  • Frp mister altså til H og Sp, og evner ikke å rekruttere nye velgere fra andre partier. Når da ikke lojaliteten øker, viser det at Frp er sårbare og kan være på en nedadgående trend som fortsetter.
  • Høyres nedgang fra januar er statistisk gyldig.
  • Nedgangen kan i all hovedsak forklares med at flere velgere setter seg på gjerdet og ikke oppgir noe nytt parti. Gjerdeandelen er mer enn doblet fra januar til nå nær 20 prosent.
  • For første gang denne perioden er Høyres lojalitet lavere enn 70 prosent. Partiet taper netto 21.000 velgere til Ap.
  • Regjeringspartiene samlet får 69 mandater. Fra 2012 frem til nå har vi ikke registrert så få stortingsplasser til de fire partiene samlet, uavhengig av samarbeidssituasjonen på borgerlig side. Også den samlede oppslutningen på 40,9 prosent er rekordlav i samme periode.

Arbeiderpartiet

  • Arbeiderpartiet måles her (29,2) høyere enn i januar (27,3 prosent) og snittet for måneden (28,3 prosent). På Norstats råtall er Ap over 30-tallet for første gang siden juni 2017, og vektes altså ned.
  • Om dette sier mest om hvem som tok telefonen da byrået ringte, eller fanger opp en trend tidlig, er ikke mulig å si sikkert.
  • Arbeiderpartiet er 11 mandat større enn Høyre på denne målingen, det er største differanse i Aps favør siden valgkampen 2017.
  • Arbeiderpartiet og SV har til sammen større oppslutning enn Høyre og Frp på denne målingen.
  • Ap måles til 29,2 prosent, mens opposisjonens for øvrig, SV+Sp+Rødt+MDG måles til 27,6 prosent samlet.

Opposisjonen for øvrig:

  • Rødt har en svært sterk lojalitet på 95 prosent av 2017-velgerne. I tillegg henter partiet netto fra Ap, SV og MDG. Dermed vokser Rødt over sperregrensa for første gang siden september i fjor.
  • SV øker til sin høyeste oppslutning på ett år.
  • Senterpartiet er igjen under 12 prosent, men ligger jevnt rundt 12-tallet med snitt på 11,9 siste fire måneder.

Kommunetallene

  • I februar som i januar, har Norstat også spurt respondentene om hva de ville stemt ved kommunevalg. NRK lager ikke journalistikk på begge målingene, men vil heller ikke hemmeligholde tallene.
  • Norstat bruker kommunevalget i 2015 som referansevalg for kommunebarometeret og stortingsvalget i 2017 som referansevalg for stortingsbarometeret.
  • Tallene viser følgende oppslutning (endring fra januar i parentes):
  • Arbeiderpartiet 31,3 (+0,2), Frp 9,0 (+1,0), Høyre 24,4 (-2,5), KrF 4,8 (+0,4), Rødt 3,3 (-0,4), Sp 11,1 (+0,8), SV 5,2 (-0,1), Venstre 2,8 (-0,3), MDG 4,6 (-0,3), Andre 3,4 (+1,1).