FBI redder ikke høna

Det er bedre for høna å bli gasset i hjel på gården enn å bli sendt i slaktebilen.

Høner gasses ihjel

Ifølge EFSA, EUs mattilsyn, er høner det husdyrslaget som lider mest under slakteritransport. Derfor er det best for høna å bli gasset i hjel på gården, skriver kronikkforfatterne. Bildet er hentet fra opptak med NRK Forbrukerinspektørene.

Foto: Hallvard Mørk Tvete / NRK
Marianne Kulø byline
Sivilagronom og faglig leder i Dyrevernalliansen
Kaja Ringnes Efskind byline
Kommunikasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen
Kronikkvignett Ytring

Programmet «FBI redder høna» har skapt et voldsomt engasjement etter at de fokuserte på at over tre millioner høner hvert år blir kastet i søpla, etter endt verpeperiode. Nå vil alle «redde høna». Dyrevernalliansen vil imidlertid advare mot å i beste mening etterspørre mer høneslakt til mat.

Programmet har nå gått over tre episoder. I alle episodene snakker de om «å redde høna». Med tårer i øynene hiver programlederen hønene som ikke kunne «reddes» i containeren for å gasses. Engasjementet er til å ta og føle på. Debatten på NRK setter av en hel time til å diskutere hvordan «redde høna». Men hva som faktisk er best for høna og velferden hennes har foreløpig ikke blitt nevnt én eneste gang.

Ei sliten verpehøne har gjerne pjusk fjærdrakt og dårlig beinhelse.

For høna er det nemlig flaks at hun i våre øyne er så lite verdt etter sin død. Å kaste utrangerte høner i søpla er selvfølgelig elendig ressursforvaltning. Likevel: dyrevelferdsmessig er det beste alternativ. Å bli gasset i hjel på gård er mye bedre for henne enn slaktebilen.

Høna er ikke egnet for transport

Ifølge EFSA, EUs mattilsyn, er høner det husdyrslaget som lider mest under slakteritransport. Ei sliten verpehøne har gjerne pjusk fjærdrakt og dårlig beinhelse. Hun fryser lett og er utsatt for beinbrudd. En del høner vil brekke beina allerede under lastingen før transport. Enorme hønseflokker og effektivitetspresset under lossing på slaktebilen fører til at høner som aldri burde vært utsatt for transport gjerne ikke blir utsortert. Hvert enkeltindivid er lite verdt økonomisk, og næringens motivasjon for å sikre god dyrevelferd under transport er tilsvarende lav. På slakteriet fortsetter den brutale behandlingen.

Men for høna spiller det ingen rolle om hun etter sin død ender opp som hønsefrikassé eller sement.

Til tross for EFSAs anbefaling, har norske myndigheter valgt å videreføre forskriften om opptil 12 timers slakteritransport for høner og annet fjørfe – 4 timer lenger enn andre husdyrslag.

Killingen skal også «reddes»

I tredje episode skal også geitekillingene reddes. Hvert år blir 23.000 norske geitekje avlivet og destruert fordi det er lite lønnsomt å fôre disse fram for kjøttproduksjon.

I programmet møter vi bonden Mats Hegg Jacobsen som gjør en hederlig innsats for å gi killingene et kort, men godt liv. Men ikke alle killingene som får leve er så heldige at de kommer til en som Hegg Jacobsen. Dessverre er det vanlig at oppdrett av bukkekje i Norge skjer på en uakseptabel måte: For å få dem slakteferdige raskest mulig på billigst mulig måte, ales de fleste opp på melkeerstatning eller kraftfôr innendørs i små betongbinger, uten noe å gjøre.

Hvis bukkekje kan erstatte storfe, kylling eller gris, så vil dette selvfølgelig være et godt alternativ. Men da må oppdrettet innebære at kjeene får komme ut på beite. Deres korte liv skal være verdt å leve.

Miljøvern på bekostning av dyrevelferd

En kan få inntrykk av at FBI mener at dyrevern er det samme som miljøvern. For bak alt pratet om å «redde høna og killingen», handler det egentlig om å spare på en ressurs for å være miljøvennlig. Det er vel og bra, men det er viktig å ha i bakhodet at miljøvern i verste fall kan være på akkord med dyrevern, når enkle løsninger velges der dyrevern ikke blir sikret.

For høna er det nemlig flaks at hun i våre øyne er så lite verdt etter sin død.

I programmet jobber FBI for at de utslitte verpehønene skal sendes til Sverige og slaktes der. Hønene ville da blitt utsatt for slakteritransport og industrislakting, som dyrevelferdsmessig er et stort etisk problem. Dette blir underkommunisert i programmet. Man kan trygt si at hønene ble reddet da dette ikke skjedde, og de ble gasset i hjel på gården isteden.

Mobilt slakteri er løsningen

For at høna skal bli mat, må hun slaktes på gården. Enten på eget gårdsslakteri eller et mobilt slakteri. Det gleder oss derfor at Ytterøykylling nå planlegger å utvikle et mobilt hønseslakteri. Vi i Dyrevernalliansen bistår gjerne med råd, for å sikre at dette mobile slakteriet avliver hønene på mest mulig skånsom måte.

Slakterigiganten Nortura har på sin side ikke villet satse på mobile slakterier. I «FBI redder høna» hevder likevel Nortura at de er positive til hønseslakt. Samtidig legger de ansvaret over på forbrukerne. Dette er en merkelig og feig strategi. Det er selvfølgelig ikke forbrukeren sitt ansvar å etterspørre et produkt de ikke vet finnes.

FBI sier de vil redde høna. Men for høna spiller det ingen rolle om hun etter sin død ender opp som hønsefrikassé eller sement. Hvis det virkelig er høna vi skal redde, så bør vi heller fokusere på det stressende levemiljøet og den intensive eggleggingen. Og vi bør kjempe for at hun skal slippe å forlate gården. Foreløpig er det eneste FBI redder, middagen.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook OG @NRKYtring på Twitter