Kronikk

Fattigdommens høye pris

Er du gutt fra en familie med dårlig råd er det langt større fare for at du får en psykisk lidelse. Det er dramatisk.

Gutter spiller ball på løkka.

De skriver ikke kronikker, de kjenner ikke politikere eller journalister, som gjør at de blir intervjuet. Guttene i familier med lav inntekt, som sliter, står derfor i fare for å bli glemt, skriver forskerne.

Foto: Shutterstock

For ungdom ligger psykisk helse an til å bli valgkampens viktigste sak.

Psykisk sykdom oppstår ikke tilfeldig, men rammer systematisk etter faktorer som økonomi og kjønn.

Nylig publiserte vi en forskningsartikkel som viser at psykiske lidelser er vanligere blant gutter og blant barn av foreldre med lav inntekt. Forskjellene etter kjønn og familiebakgrunn er store.

Jo mer foreldrene tjener, desto lavere er risikoen for psykiske lidelser.

Sammenlikner vi ytterpunktene, finner vi at nesten en av fem gutter med foreldre med lavest inntekt har en psykisk lidelse sammenliknet med omtrent en av 40 jenter med de rikeste foreldrene.

De store forskjellene i psykiske lidelser blant barn, delt etter kjønn og inntekt, er dramatisk.

Vi finner en ulikhet i psykisk helse langs hele inntektsfordelingen – jo mer foreldrene tjener, desto lavere er risikoen for psykiske lidelser.

Satt på spissen kan vi si at barn klarer seg bedre om foreldrene tjener to millioner enn om de bare tjener en million. Det er likevel i de laveste inntektsgruppene kurven er brattest, og hver krone teller mest.

De skriver ikke kronikker, de kjenner ikke politikere eller journalister, som gjør at de blir intervjuet.

De fattige rammes i større grad av alle typer psykiske lidelser, med unntak av spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er nokså likt fordelt etter foreldres inntekt.

Gutter har høyere risiko enn jenter for psykiske lidelser.

Dette gjelder på tvers av hele inntektsfordelingen, og skyldes i hovedsak to forhold:

For det første er gutter yngre enn jenter når de rammes av psykiske lidelser. For gutter øker risikoen gjennom barneskolen og er på sitt høyeste når de er 11–13 år. Jenter rammes for det meste etter puberteten, med en topp i alderen 14–17 år.

Er du gutt fra en lavinntektsfamilie er det langt større fare for at du får en psykisk lidelse. Det er dramatisk.

For det andre rammes gutter og jenter av ulike typer av psykiske lidelser. Der hvor spiseforstyrrelser, angst og depresjon er mer vanlig blant jenter, er psykoser, ADHD og autisme mer vanlig blant gutter.

Samtidig vet vi fra tidligere forskning at de psykiske lidelsene som er vanligst blant gutter, har de største konsekvensene.

Stoltenbergutvalget har oppsummert kunnskapen på dette temaet, og tallene viser at ADHD i større grad enn angst og depresjon, er knyttet til svake karakterer og frafall fra skolen.

Kjønnsforskjellene i utdanning er en samfunnsutfordring. Med vesentlige konsekvenser senere i livsløpet.

Fokus på de psykiske lidelsene som er vanligst blant jenter i tenårene, slik som spiseforstyrrelser, angst og depresjon, har bidratt til økt åpenhet. Det har løftet fram psykisk helse som en viktig samfunnsutfordring.

Barn klarer seg bedre psykisk om foreldrene tjener to millioner enn om de bare tjener èn million.

Jentene har skrevet kronikker og stilt opp i reportasjer. Dette har utelukkende vært positivt og oppmerksomheten har ledet til viktige tiltak.

Nå er det på tide at vi løfter fram utfordringene som rammer gutter fra lavinntektsfamilier.

Disse guttene når i liten grad fram i media, og står derfor i fare for å bli glemt.

For å løse sosiale problemer er vi nødt til å forstå dem. Vi bør forsøke å forstå hva de psykiske lidelsene blant gutter fra lavinntektsfamilier skyldes, og bruke denne kunnskapen til å hjelpe dem til å delta på lik linje med andre i samfunnet.

I media er det dannet et bilde av at det er de som presterer på mange områder som sliter, men det er feil. Det er de som er på bunnen som sliter mest.

En ulykke kommer sjelden alene. Lavinntektsfamilier kan ha mange andre problemer å stri med samtidig. Det er altså ikke gitt at den lave inntekten er årsaken til de psykiske lidelsene.

En ulykke kommer sjelden alene.

Foreldre i fattige familier har oftere psykiske lidelser selv, de er oftere skilt og bor trangere. Sammenhengen mellom barns psykiske helse og foreldres inntekt inngår i et større bilde der det kan være behov for støtte på langt flere områder enn bare det økonomiske.

Noen forskere har pekt på assosiasjonen mellom foreldres inntekt og barns psykiske helse utelukkende skyldes genetikk.

I studien vår har vi derfor også sett på adopterte barn som deler miljø, men ikke gener med adoptivforeldrene.

Vi finner at barn som blir adoptert inn i familier med lav inntekt har mer psykiske lidelser enn barn som blir adoptert inn i familier med høy inntekt. Men denne sammenhengen er ikke like markant som hos barn som bor med biologiske foreldre.

Det antyder at både gener og miljø spiller inn.

Disse guttene når i liten grad fram i media, og står derfor i fare for å bli glemt.

For å forebygge og begrense konsekvensene av psykiske lidelser må både skoler, helsevesenet og andre som kan støtte barn og barnefamilier involveres.

Mer av innsatsen mot psykiske lidelser bør settes inn i tidligere faser for å nå barn av begge kjønn allerede i barneskolealder.

Det er behov for tverrfaglig forskning på hvordan miljøfaktorer, som foreldres inntekt, utdanning, arbeidslivstilknytning, skilsmisser og utenforskap kan påvirke psykiske lidelser og deres konsekvenser.

Til sist trenger vi å høre dem som står bakerst i køen. De skriver ikke kronikker, de kjenner ikke politikere eller journalister, som gjør at de blir intervjuet.

Flere gutter og flere barn fra lavinntektsfamilier, gjerne med ADHD eller autisme, må slippe til i mediene for å fortelle selv hvordan de har det.