Det absolutte marerittet for den avtroppende rødgrønne regjeringen er at regjeringen Solberg greier å gi landet en bedre klimapolitikk, en mer human asylpolitikk og en mer effektiv samferdselspolitikk.
Bare tanken på at en Høyre-Frp-regjeringen skulle greie å levere bedre løsninger på flaggsakene til regjeringen Stoltenberg, må fremkalle hodepine.
LES OGSÅ: Dette er regjeringsplattformen
Arveavgiften bort
Det politiske budskapet til den nye regjeringen er at den ønsker å skape et tillitsamfunn. Vi skal tørre å satse på oss selv og på hverandre.
Mandag kveld fikk vi innsyn i det som skal danne den politiske plattformen for den nye regjeringen. Innledningsvis bekreftet Erna Solberg og Siv Jensen det vi allerede hadde fått vite; at arveavgiften skal fjernes.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Formueskatten ned
Dessuten skal formuesskatten ned. Det skal regjeringen få til ved å heve bunnfradraget og senke satsene. De rødgrønne vil hevde at dette er å gjøre de rike rikere.
Men ved å redusere formueskatten vil det også bli mer attraktivt å investere i det som skal danne grunnlaget for fremtidens virksomheter. Mer enn 80 prosent av verdiskapningen her i landet kommer fra små og mellomstore bedrifter. For mange av disse selskapene er formueskatten viktig. Mandagens budskap vil åpenbart falle i god jord.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Låner seg forbi handlingsregel
Den nye regjeringen lover også å holde seg til handlingsregelen. Statsbudsjettet skal ikke bruke mer enn fire prosent av oljefondet årlig.
Men det mest konkrete tiltaket som den nye regjeringen har lansert er et infrastrukturfond på 100 milliarder kroner. Med dette fondet vil finansieringen av basis-infrastrukturprosjekter få de beste lånebetingelsene i verden. Dette grepet kan spare kommuner og prosjekter for betydelige beløp. Veibyggingen i landet vil med dette forslaget organiseres på en annen måte enn før. Et stort veiselskap skal etableres med innskutt kapital – og finansiert med statlig sikkerhet. Gjennomføringen skal også skje som et offentlig privat samarbeid.
Man kan godt hevde at dersom Staten låner penger i stedet for å bruke de pengene Staten allerede har spart – så er dette en måte å omgå handlingsregelen på. Det er i så fall en praksis som lenge har fått lov til å utvikle seg i den rødgrønne regjeringen.
LES OGSÅ: «Hjerteløs regjeringssatsning» av Hermund Haaland fra Skaperkraft
LES OGSÅ: «Forsiktig grunn til optimisme» av Eirik Løkke fra Civita
Strategisk styring av landet
Med disse grepene fjerner den nye regjeringen seg fra den rammestyringen som har preget den rødgrønne regjeringen, til en strategisk styring av landet. Dette kan bidra til en større grad av en helhetlig tenkning i politikken. Den nye måten å finansiere offentlig gjeld på kan dessuten bidra til å refinansiere deler av kommunenes gjeld som har vokst jevnt og trutt de siste årene.
Men nye strategier krever også et omfattende reformarbeid som skal danne grunnlag for nye strategier. Det åpner for flere kommisjoner av den typen vi fikk etter 22. juli. Uavhengige kommisjoner som får mandat til å komme med forslag til nye reformer.
Underlige lekkasjer
Før mandagens presentasjon måtte vi alle nøye oss med lekkasjer. De første lekkasjene ga oss et underlig bilde. Proffboksing var det første den nye regjeringen ønsket å stille seg bak. Dessuten fikk vi vite at lærere skulle gå lenger på skolen. Og de som ble rammet av kreft ble lovet oppfølging i løpet av 48 timer.
Alle disse sakene er viktige for dem de angår. Men lekkasjene ga oss ikke svar på hvilke nye ideer som skulle gi landet de nye løsningene. Det som skulle bygge landet. Det som skulle skape ny vitalitet i en realøkonomi det internasjonale pengefondet nettopp hadde sykmeldt.
Selvmotsigende
Flere av forslagene som ble lekket til pressen skulle dessuten lovfeste velferdsstatens ytelser. Det virket selvmotsigende. En blåblå regjering som vil lovfeste flere krav til den Staten de allerede mente hadde blitt for stor, samtidig som skattene skulle senkes. Mandag forklarte den nye regjeringen at noen av disse tiltakene siktet mot svake grupper i samfunnet.
Men regjeringen Solberg står fremdeles overfor store utfordringer. Først og fremst må den tørre å gjøre noe med Statens store utgifter. Det betyr at den må søke støtte for sin politikk i Stortinget. Da må de bevilge seg selv den samme friheten Venstre og Kristelig Folkeparti har bevilget seg selv. De må søke støtte der den finnes.
Gjeldsveksten
Det er mange utfordringer – men noen peker seg klart ut.
For det første er den norske økonomien blitt for avhengig av oljen. Vi har fått en todelt økonomi som gjør den sårbar. Erna Solberg er selv bekymret for at landets økonomi i for stor grad hviler på prisen på en råvare.
Det andre store problemet er gjeldsveksten i husholdningene. At gjeldsveksten fremdeles går fortere enn lønnsveksten er et problem som ikke blir løst fordi man har fått ny regjering. Det er en utvikling som ikke er bærekraftig dersom den fortsetter i nye 8 år. Gjelden i de private husholdningene krever virkelig nye ideer og nye løsninger.
At gjeldsveksten henger sammen med utviklingen i boligmarkedet peker på ennå et område. Lenge kan man overse slike problemer – men til slutt kan de ha vokst seg store at de ikke lar seg løse. Det krever ikke bare vilje til makt – men også evne til å bruke den. Nå har vi fått ordene. Den vanskelige virkeligheten gjenstår.
