Det var en svært offensiv Rune Øygard som inntok vitneboksen i lagmannsretten. Han har virket noe svekket og tilbaketrukket de første dagene her i retten, på samme måte som i timene etter dommen i tingretten.
Men da han startet sin forklaring var det en kampklar Øygard retten fikk høre. Han fremstod faktisk som mer offensiv enn i tingretten. Tidvis var han så ivrig etter å svare at aktor ikke en gang rakk å fullføre spørsmålene sine.
Og denne gangen tok han sats uten notater. I forrige rettsrunde brukte han flere timer på å lese opp et ti siders notat han hadde gjort klart på forhånd, denne gangen takket han nei til å gi en såkalt fri forklaring.
Men han hadde likevel mye på hjertet. Det første kvarteret slapp aktor så vidt til med spørsmål i det hele tatt. Og Øygard gikk hardt til verks. I løpet av en drøy time hadde han gjentatte ganger stemplet den fornærmede jenta som løgnaktig, manipulerende og ikke til å stole på.
Han gikk også til kraftig angrep på familien hennes, med en rekke påstander om hvordan hun hadde det hjemme på den tiden hun ble kjent med ekteparet.
Samtidig tegnet han et bilde av en kontaktsøkende jente som fikk fri tilgang i hjemmet til ekteparet Øygard, noe som etter hvert skal ha blitt styrende for hvordan de planla sine daglige gjøremål. At de slapp henne så tett inn på livet angrer de på i dag, ifølge 53-åringen.
På forhånd var det varslet at Øygard ville avstå fra bortforklaringer om sms-er og Skype-dialoger. Og på eget initiativ tok han et oppgjør med sin egen bruk av begrepet «griseprat».
– Jeg brukte det uttrykket i tingretten, det burde jeg aldri ha gjort, sa han henvendt til retten.
Men der stoppet det. Øygard kom aktor i forkjøpet ved selv å gå inn på de mye omtalte dialogene som er funnet i tallrike tekstmeldinger og Skype-samtaler. Men forklaringen hans er den samme; det var sjargong dem i mellom.
– Vi hadde en kommunikasjonsform som kan tolkes i retning av at den var seksualisert, det var aldri i mine tanker. Jeg ble med på jentas sjargong, det er ikke hennes feil, jeg skulle vært langt mer kritisk og satt foten ned, konkluderte han. Dette er i stor grad det samme som han forklarte i tingretten, og kan av mange tolkes som bortforklaringer.
Så startet problemene for alvor for eksordføreren. Aktor trakk frem de nye mobilbevisene som ble klare kort tid før ankesaken.
Tekstmeldinger som klart gir inntrykk av noe langt mer enn et vanlig forhold mellom en voksen mann og en mindreårig jente. Meldinger som bærer preg av et sterkt ønske om at forholdet deres må holdes hemmelig, og at jenta må gjøre sitt ytterste for det.
Rune Øygard svarte unnvikende og hadde dårlig hukommelse rundt disse tekstmeldingene. Men han tilbakeviste på det mest bestemte at de var et tegn på noe mer enn et tillitsforhold dem i mellom.
Likevel vil nok mange mene at forklaringen hans på disse punktene var lite troverdig.
På bakerste benk, mellom foreldrene og bistandsadvokaten, satt jenta og gråt stille. På motsatt side satt juryen og fulgte nøye med på dialogen mellom Øygard og aktor. Spørsmålet er om Øygards kraftige motangrep var en vellykket strategi, eller om statsadvokaten lykkes i sitt forsøk på å stoppe det.
