Det er noe befriende over den nye medievirkeligheten, hvor alle er forbundet med alle og hvor såkalte sosiale medier gjør kommunikasjonen og delingen av informasjon til en lek som alle fra barneskoleeleven til dennes bestemor, kan delta i.
Meninger, påstander og bilder suser rundt i elektroniske «loops» raskere enn noen avisredaktør ville ha sjans til å kontrollere, dersom hun hadde måttet forholde seg til det under sitt ansvar.
Med tanke på hvor populært det er – ikke minst i nettopp de nye sosiale mediene – å diskutere og kritisere de etablerte medienes eventuelle overtramp overfor enkeltindivider, reiser spørsmålet seg: Hva med alle de nye publisistene? Alle dem som ikke har noen form for publisistisk erfaring eller utdanning. Hvordan kan de publisere og dele innhold med lysets hastighet, uten å begå overtramp, når selv skolerte redaktører som tar seg bedre tid, ikke klarer det?
Svenske jenter dømt
Svaret er nok at ikke alle klarer det helt. Mange begår nok overtramp, uten en gang å være klar over det – fordi de ikke kjenner til de reglene som begrenser ytringsfriheten av hensyn til blant annet andre menneskers personvern.
Dette så vi i dag, da to svenske jenter ble straffedømt i Gøteborg tingrett for å ha spredt bilder av andre jenter via bildedelingstjenesten Instagram.
Bildene var ledsaget av de avbildedes fulle navn, kombinert med stempling av dem som «hore» eller «ludder» og påstander om hvem og hvor mange de hadde hatt sex med. Som med så mye annet i sosiale medier, spredte bildene seg som ild i tørt gress.
Dette er handlinger som både er injurierende overfor og som krenker privatlivet til de avbildede og omtalte jentene.
Ytringsfriheten og personvernet
Reglene om vern av privatlivets fred, retten til eget personbilde og vern mot injurier (udokumenterte beskyldninger) – alle deler av det generelle personvernet, gjelder likt for hver enkelt av oss, som de gjør for Dagbladet eller andre etablerte medier. Overtredelser av disse reglene, kan medføre erstatningsansvar overfor den personen det går utover – og, særlig med hensyn til grove krenkelser av privatlivet, offentlig påtale og straff, som i det svenske tilfellet.
Det er ikke fordi vi ikke har ytringsfrihet, men fordi ytringsfriheten begrenses blant annet av den like høyt rangerte retten til personvern. Den ene går ikke generelt foran den annen. Både ytringsfriheten og personvernet er grunnleggende menneskerettigheter i et demokrati.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Tone Damli versus Burmeister
Den juridiske avveiningen mellom disse av og til kolliderende rettighetene kan ofte være komplisert i konkrete saker. Men grovt sagt er det slik at ytringer som griper inn i andres personvern bare er beskyttet hvis de yter et minstebidrag til samfunnsdebatten i den aktuelle konteksten. Og hvis det er snakk om beskyldninger mot noen, kreves i tillegg at den det gjelder er blitt gitt muligheten til å imøtegå beskyldningen, og at imøtegåelsen helst gjengis sammen med beskyldningen.
Vi så et eksempel på overtredelse i saken mellom Tone Damli Aaberge med flere og bloggeren Burmeister i Norge i vinter, der retten påla Burmeister å fjerne et blogginnlegg som inneholdt påstander om Aaberges og flere andres intime privatliv. (For ordens skyld: Undertegnede representerte Aaberge med flere, sammen med advokat John Christian Elden).
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Statuere et eksempel
Og vi ser en enda kraftigere reaksjon i Sverige, offentlig påtale og straff, i saken fra Gøteborg. Det er generelt betenkelig å bruke samfunnets alvorligste sanksjon mot ytringer, og straff bør forbeholdes de groveste krenkelsene av andres personvern – der krenkelsene består i sjikanøs offentliggjøring av sensitiv informasjon om privatpersoners privatliv. Ikke minst når det dreier seg om krenkelse av unge mennesker, uten ressurser til å engasjere egen advokat for å forfølge krenkelsene gjennom sivilt erstatningssøksmål.
Aller best vil det imidlertid være om de tilfellene som vi har sett, kan statuere et eksempel, slik at unge som voksne får større forståelse for og innsikt i hvilke krefter de leker med, når de opptrer som publisister. Det vil faktisk være en seier for ytringsfriheten om folk lærte seg hvor grensene går på dette feltet. En beskyttet privatsfære er en forutsetning for at individer kan utvikle seg som myndige deltagere i samfunnsdebatten, og dermed også en forutsetning for at ytringsfriheten skal fylle sin rolle i demokratiet.
