I et stort intervju i Aftenposten retter statsminister Erna Solberg en rekke ganger pekefingeren mot det hun kaller hets av innvandrere. Hun sier blant annet: -Jeg vil tilbake til det Norge vi viste i våres. At vi følger med på om naboen har det bra, og om folk rundt oss trenger assistanse. Og så må vi ikke fokusere på utlendinger som er her lovlig og jobber, eller på innvandrerbefolkningen.
Vi nærmer oss en ny nedstengning med de dramatiske konsekvensene det har for innbyggerne.
Enda flere vil miste jobben. Enda flere vil slite med psykiske utfordringer. Enda flere vil slite med ensomhet. Enda flere vil dø av alvorlige sykdommer fordi de ikke blir oppdaget tidsnok.
Enda flere firmaer vil gå konkurs. Enda flere barn må droppe feiringer og arrangementer som betyr alt for dem. Drømmer knuses, livsverk forsvinner og folk får ikke engang tatt farvel med sine kjære.
Den første smittebølgen kostet oss fryktelig dyrt, nå er vi inne i den andre bølgen. Gjennom hele pandemien har innvandrerbefolkningen vært kraftig overrepresentert på smitte og innleggelser, nå er de enda mer overrepresentert enn tidligere.
I Oslo står innvandrere for rundt halvparten av smitten. Det samme gjelder i flere byer der smitten har vært høy.
Flere store smitteutbrudd har skjedd etter bryllupsfester med mange deltagere over flere dager. Men alt dette mener Erna Solberg at vi ikke skal bry oss om. Vi skal pent betale regningen, jobbe dugnad og forsake mer.
Og det er greit det Erna, vi skal holde ut litt til, men det blir ekstra vondt for dem som allerede lider, når eliten i tillegg kommer med det vi tolker som tilslørte rasismebeskyldninger.
Å snakke om en stor gruppe der smitten er langt høyere enn alle andre grupper er helt naturlig, det er ikke hets.
Det kan være flere grunner til at innvandrerbefolkningen er overrepresentert, og det er ingen grunn til hets mot innvandrere som følge av situasjonen.
En litt mer ydmyk og forståelsesfull tone fra landets statsminister, er ikke for mye forlangt fra dem som har ofret alt og faktisk fulgt reglene.
Det var regjeringen som vegret seg mot å kreve testing av utlendinger som ankommer landet. Det var regjeringen som åpnet for utenlandsreiser i sommer.
Det er vekslende regjeringer gjennom tidene som har lagt opp til høy innvandring som har ført til dårlig integrering og enorm segregering, og denne faktoren spiller sannsynligvis en stor rolle for den store spredningen i innvandrerbefolkningen.
Det skjer noe med sårbarheten i et samfunn når samholdet ved en krise forsvinner. Dersom en del av befolkningen i mindre grad bryr seg om å etterleve anbefalingene, eller i det hele tatt ikke forstår språket, så hjelper det ikke hvor mye en annen del av befolkningen ofrer og forsaker.
Personer fra innvandrermiljøer har selv vært ute og sagt at de tror den høye smitten skyldes at innvandrer har vært mer uforsiktig og at det er lite trolig at informasjonen ikke har kommet frem.
Uansett hvilken medier, kanaler og språk man følger med på, så bør man ha fått med seg alvoret i situasjonen. Det ser altså ut til at en del av befolkningen i mindre grad bryr seg.
Dersom dette stemmer, så har vi en situasjon der hele befolkningen nå pålegges tiltak som vil knekke både personer og bedrifter, fordi en gruppe i befolkningen ikke føler det samme ansvaret i fellesskapet som øvrig befolkning.
Erna forsøker nå å lokke frem igjen samholdet, men dessverre vekker trolig dette budskapet mer frustrasjon enn dugnadsånd.
Budskapet fra Erna bærer preg av at vi har doble standarder og forskjellige forventninger til innbyggerne her i landet. Det er majoritetsbefolkningen og de som har ofret mest som får pekefingeren fra statsministeren, mens den delen av befolkningen der smitten hovedsakelig skjer skal skjermes.
Det skal selvsagt ikke stikkes under en stol at også andre grupper i samfunnet har stått for høy smitte i perioder. Det har vært hjemmefester, studentfester og barbesøk som ikke har vært bra. Men dette har det også blitt slått hardt ned på.
Det har blitt debattert og reagert opp og ned i mente, på tross av at man ikke finner tilsvarende overrepresentasjon blant andre grupper.
Erna var aldri ute og sa at man ikke skulle snakke om hjemmefester på vestkanten. Hvorfor går hun nå ut og sier at vi ikke skal fokusere på den gruppen der smitten hele veien har vært høyest?
Når man ser på smitte- og dødstall i Norge, har vi tross alt klart oss bra. Men de økonomiske og menneskelige konsekvensene vil bli enorme.
Det er sannsynlig at vi kunne latt være å innføre de mest inngripende tiltakene, dersom smitten blant innvandrerbefolkningen hadde vært mer lik øvrig befolkning.
Det er en mager trøst at andre land har mer smitte, dersom vi får like dramatiske konsekvenser av smitteverntiltakene.
Vi kan ikke la berøringsangst hindre oss i å fokusere på dette, bare fordi Erna synes det er ubehagelig.
