Ekstremprisene på strøm i Sør-Norge er en varslet krise og burde ikke komme som noen overraskelse for Støre og co.
Strømprisene i Sør-Norge er en direkte konsekvens av Stortingets vedtak om å innlemme Norge i Energimarkedspakke 3 og Acer sammen med nye kabler til England og EU.
Prisnivået vi nå ser er bare begynnelsen. Til vinteren blir det mye verre.
Regjeringen viser til energikrise i Europa og krig i Ukraina som forklaring på høye strømpriser.
I 2020, lenge før gasskrisen, betalte strømkunder i Danmark og Tyskland omkring 3 kroner per kilowattime. Nå betaler de omkring 4 kroner.
Strømprisen i EU og Sør-Norge ville vært høy uansett, med eller uten gasskrise.
Den virkelige kraftkrisen i EU kommer først senere i år. Tyskland klarer neppe å fylle opp gasslagrene før vinteren.
Samtidig kan vi ende opp med knapphet på vann i magasinene mot slutten av vinteren.
Intensjonen med Acer, EUs energibyrå, er god. Fri flyt av strøm over landegrensene skal bidra til å jevne ut variasjoner i vind og solkraft.
Er det mye vind ett sted går strømprisen lokalt ned og strømmen vil da flyte fritt til områder med lite vind og høyere strømpris.
Med Acer er det forskjeller i strømpris som bestemmer hvor strømmen skal flyte, ikke et «ønske» om å importere eller selge. Så lenge strømprisen er litt lavere i Norge enn England og EU flyter strømmen ut av Norge.
For at «strømeksporten» skal stoppe, må strømprisen være lik på begge sidene av kabelen. For å «få tilbake» strøm, må strømprisen i Norge være høyere enn i landene rundt oss.
For Norge med vannkraft fungerer Acer-avtalen dårlig.
Norge produserer omkring 140 terawattimer med vannkraft. I et år med normalnedbør har vi omkring 10 prosent kraftoverskudd, det vil si omtrent 14 terawattimer.
Vannmagasinene i Norge har en naturlig syklus. På våren før snøsmeltingen er de nærmest tomme. Gjennom sommeren fylles de opp slik at de kan gi strøm gjennom vinteren.
Acer-avtalen tar ikke hensyn til denne syklusen. I stedet blir alt vann vi har i magasinene sett på som tilgjengelig kraft for Europa.
Avtalen tar ikke hensyn til at magasinene må fylles før vinteren eller hva Norge har som kraftoverskudd.
De siste to årene har vi eksportert 40 terawattimer, vesentlig mer enn kraftoverskuddet.
Bare den siste måneden, var eksporten 1.3 terawattimer.
Da rimer det dårlig at Støre og co. sammen med NVE og Statnett skylder på lite nedbør for å forklare lav fyllingsgrad.
En tafatt regjering og Statnett står passivt og ser på at kraft flyter ut av Norge samtidig som magasinene i Sør-Norge har historisk lav fyllingsgrad.
Logikken til Statnett er at strømkablene som brukes til eksport senere i vinter kan brukes til import. Dermed er leveringssikkerheten ivaretatt.
At prisnivået blir vesentlig høyere enn dagens høye pris for å få strøm tilbake til vinteren er uvesentlig.
Med de to siste utenlandskablene ble eksportkapasiteten ut fra Sør-Norge godt over det dobbelte av kraftoverskuddet.
Med nye kabler, Acer og fri flyt av strøm er det ikke lengre tilbud og etterspørsel i Norge som bestemmer strømprisen. I stedet er det markedet i England og EU som bestemmer strømprisen for hele Sør-Norge.
Enn så lenge er Midt-Norge og Nord-Norge skjermet for europeisk prisnivå. Den planlagte utbyggingen for å øke overføringskapasiteten mellom nord og sør vil kun bidra til høyere priser i nord uten å senke prisen i sør.
Mer strøm til sør betyr mer eksport inntil magasinene i nord også er tappet ned og vi får samme situasjon i nord som i sør.
Selvfølgelig skal Norge bidra med strøm til Europa. Men mengden strøm vi kan eksportere er bestemt av kraftoverskuddet vårt. Med nye kabler har det jevnt og trutt gått mer strøm ut av Norge enn vi har som kraftoverskudd.
Resultatet er stadig lavere fyllingsgrad i vannmagasinene. Før eller senere må tappingen av magasinene stanse.
Problemet med Acer er at strømflyten ut av Norge fortsetter til strømprisen er lik på begge sider av kabelen.
Strømprisen i Europa vil nå nye høyder til vinteren og vi blir tvunget til enda høyere strømpris i Norge for å få strøm tilbake.
I verste fall har vi ikke vann nok i magasinene til å klare oss gjennom vinteren. Skjer det har ikke utenlandskablene nok kapasitet til å forsyne oss med strøm og det ender med strømrasjonering.
Det eneste Acer-avtalen og nye kabler bidrar til er ekstrempriser i Sør-Norge. Europa får ikke mer fornybar strøm fra Norge. Samtidig tappes vannmagasinene og forsyningssikkerheten settes i fare.
Støre-regjeringen utreder ulike støttetiltak og makspris. Kanskje fint for privatpersoner, men konkurranseregler i EU hindrer strøm-støtte til næringslivet.
Resultatet blir rasering av næringsliv og kraftkrevende industri sør for Dovre.
Regjeringen forteller at satsing på havvind og mer fornybar kraft vil bidra til lavere strømpriser.
Så lenge vi har vesentlig større eksportkapasitet enn kraftoverskudd hjelper det ikke å bygge ut mer fornybar strøm. Utbygging av mer fornybar strøm i Norge er uansett ment å dekke eget økt forbruk.
Norge vil aldri får et kraftoverskudd tilsvarende overføringskapasiteten på 35 terawattimer som er det som må til for at markedet i Sør-Norge og ikke markedet i Europa skal bestemme strømprisen.
EU har et kolossalt behov for mer fornybar strøm i årene som kommer. Kun 10 prosent av EUs enorme energibehov dekkes av fornybar energi.
Med krav om 50 prosent CO₂ kutt i Parisavtalen er det ingen grunn til å håpe på lavere strømpriser i EU de neste 10 årene. Samtidig er det ingen fornuftig grunn til at Sør-Norge skal ha skyhøye strømpriser.
Ønsker vi lavere strømpris i Sør-Norge og en stabil kraftsituasjon, må Acer-avtalen reforhandles eller sies opp.
Vi vil bidra med like mye fornybar strøm til Europa uten avtale og selvfølgelig kan vi kjøpe strøm til markedspris om det blir nødvendig.
Kraftflyten ut av Norge må reguleres i forhold til fyllingsgraden i vannmagasinene. Er fyllingsgraden lavere enn normalen, har vi heller ikke strøm å selge.
Vanskeligere er det ikke.
Vi kan fremdeles være med på å oppfylle intensjonen med Acer-avtalen, det vil si hjelpe til med å jevne ut variasjoner i vindkraft.
Blåser det mye i England eller EU kan vi ta imot overskudds-vindkraft og samtidig redusere egen kraftproduksjonen. Når det blåser lite kan vi gi tilbake samme mengde strøm.
Det hele blir et nullspill med strømutveksling som holdes utenom det norske strømmarkedet med tilbud og etterspørsel.
Norges kraftoverskudd og netto eksport over tid blir omtrent det samme uten Acer, og Statnett får fremdeles inntekter av salg til utlandet.
De nye utenlands-kablene brukes da til strømutveksling og salg av overskuddsstrøm uten å gi oss europeisk prisnivåer. Akkurat som Statnett lovet oss før kablene ble satt i drift.
Setningen «I 2020, lenge før gasskrisen, var strømprisen i Danmark og Tyskland omkring 3 kroner per kilowattime. Nå ligger prisen på omkring 4 kroner.» ble endret til «I 2020, lenge før gasskrisen, betalte strømkunder i Danmark og Tyskland omkring 3 kroner per kilowattime. Nå betaler de omkring 4 kroner.». Endringen ble gjort 5.8.2022.
