NRK Meny
Kronikk

En varslet katastrofe

Multiresistente bakterier er en av de største truslene mot folkehelsen i framtida, men regjeringen ser ikke ut til å forstå hvor alvorlig situasjoner er.

Sykepleier med sprøyte

På verdensbasis dør 750.000 mennesker årlig på grunn av bakterier som er resistente mot antibiotika. 'Vi må utvikle nye, konkrete verktøy i kampen mot bakteriene', skriver kronikkforfatterene.

Foto: Fabrizio Bensch / Reuters

Antibiotika gjør at vi i dag ikke trenger å frykte for våre barns liv hvis noen i barnehagen får lungebetennelse. Vi kan legge oss på et operasjonsbord for keisersnitt, kneoperasjoner eller hjertekirurgi uten å regne med at det vil føre til en livsfarlig infeksjon. Enkelte kreftbehandlinger vil heller ikke kunne tilbys uten tilgang på antibiotika. Nå er en av våre viktigste medikamenter i fare.

Resistente bakterier er på fremvekst, og de dreper. I Europa dør minst 25 000, i USA 50 000, og på verdensbasis 750 000 mennesker årlig. Innen 2050 kan resistente bakterier ta flere liv enn kreft, frykter WHO. NRK Brennpunkt fremhevet dette i sin sending 15. mars 2016.

Overforbruk i hele verden

På tross av faren fortsetter legemiddelindustrien, legestanden og landbruket å pøse ut antibiotika i hele verden. Vi pasienter og forbrukere gjør ikke saken bedre, ved å kreve bakteriefrie produkter og en resept hver gang nesen renner. Og selv om Norge ikke er verst i klassen, bruker vi i dag tretti til førti prosent mer antibiotika enn for tjue år siden. Det er en helt klar sammenheng mellom økt bruk og økt resistens, sier overlege Dag Berild.

På tross av faren fortsetter legemiddelindustrien, legestanden og landbruket å pøse ut antibiotika i hele verden.

Den farlige utviklingen er vanskelig å stoppe. Vi mangler nødvendige kontrollmekanismer overfor helsetjenesten, landbruket og matvareprodusentene. Det mangler også penger og vilje til å forske frem nye medisiner. Ikke minst trenger vi et overnasjonalt regelverk for å kontrollere og begrense omfanget. Men vi har ikke noe annet valg enn å prøve. Vi må utvikle nye, konkrete verktøy i kampen mot bakteriene.

Handlingsplan uten penger

Da Arbeiderpartiet i januar kritiserte Handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, var det ikke kun fordi pengene uteble. Men å nå målet om 30 prosent reduksjon i antibiotikabruken innen 2020 med fem millioner kroner, fremstår som symbolsk. Og symbolske summer bekjemper ikke det som professor Ørjan Olsvik ved UiT beskriver som en av vår sivilisasjons aller største helseutfordringer.

I Brennpunkt-sendingen er overlege Dag Berild like tydelig: «Det ligger ingen midler i Høies handlingsplan hverken til allmennlegene eller sykehusene. Man feter ikke opp en gris ved å veie den, sier han.

Pasienter og forbrukere gjør ikke saken bedre, ved å kreve bakteriefrie produkter og en resept hver gang nesen renner.

Innsatsen må omfatte landbruket

Og nettopp i norske grisefjøs har man fått merke hvor dramatisk det kan bli. I fjor ble tusenvis av griser slaktet som følge av MRSA-utbrudd. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) må ta tak i dette. Arbeiderpartiet forutsetter at de store strukturendringene i landbruket konsekvensutredes på forhånd, for å garantere fortsatt god helse hos dyr og sikre et vedvarende lavt forbruk av antibakterielle midler. Kan landbruksministeren gi oss denne forsikringen? Handlingsplanen mot antibiotikaresistens lagt frem av Landbruksdepartementet 16. mars, gjør oss ikke trygge på det.

Vi vet at smitte i norske grisefjøs har kommet via arbeidere fra land som ikke har like strenge regler i sitt landbruk. Derfor utfordrer vi regjeringen til å vurdere forslag som kan avdekke hvorvidt personer som får seg jobb i det norske landbruket, er bærere av multiresistente bakterier før de trer inn i norske fjøs. Situasjonen er så alvorlig og kostnadene så store at alle forslag må på bordet.

Nye medisiner må på markedet – Norge kan gå i front

Det er et skrikende behov for nye typer antibiotika, ettersom de vi har er på vei til å tape kampen mot resistensen. Men det har ikke kommet et nytt antibiotikum av betydning på markedet på 30 år. En av hovedårsakene er at ingen tjener på å utvikle dem.

Regjeringen burde ta grep for at Norge, gjennom partnerskap med andre land, private og offentlige aktører, tar internasjonalt lederskap. Vi kan ta initiativ til å støtte forskning og utvikling av nye antibiotika på en helt ny måte.

Situasjonen er så alvorlig og kostandene så store at alle forslag må på bordet.

Men på spørsmål om Norge burde bidra til å utvikle nye medisiner, svarer Høie at det må foreligge et internasjonalt rammeverk først. «Hvis vi skal inngå et samarbeid med industrien for å bidra til nye antibiotikum, må vi på forhånd være sikre på at bruken er regulert slik at det ikke blir bortkastede penger», svarer han til Brennpunkt.

Her ligger det et viktig paradoks. For regelverket Høie etterlyser er avhengig av at han og andre helseministre, landbruksministre og næringsministre rundt om i verden bestemmer seg for at det skal på plass. Når landene argumenterer med at de ikke vil bidra hvis det er en fare for at investeringene er bortkastete, skjønner man at en kommersiell legemiddelbransje tenker i samme baner.

Vi må handle!

Leder i Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem ønsker et samarbeid med det offentlige slik at legemiddelbransjen ikke må ta all risiko og alle økonomiske investeringer alene.

Arbeiderpartiet vil snu prinsippet. Vi vil at Norge og andre land skal gå sammen om en innkjøpspolitikk som bidrar til at verdens pasienter får utviklet nye medisiner. Finansieringssystemet bør være i FN-regi.

I tillegg bør landene tilstrebe enighet om et «markedsadgangskrav» for legemiddelselskap. Kravet bør bestå i en forpliktelse om forskning på nye antibiotika. Og fra politikkens side må dette følges opp av handling.

Man kan sikkert si at «alle» har sovet i timen i kampen mot motstandsdyktige bakterier, men det er ingen unnskyldning for ikke å bråvåkne nå.

*I en tidligere versjon av kronikken het det: "Innen 2050 kan MRSA ta flere liv enn kreft, frykter WHO." Det korrekte er at resistente bakterier kan gjøre det. MRSA er bare en av flere slike.

Se NRK Brennpunkt om multiresistente bakterier:

Inger-Lise havnet på sykehus i utlandet og ble smittet av multiresistente bakterier. Antibiotika fungerer ikke, og hun må ligge på isolat hvis hun er på sykehus. Antibiotikaresistens er et enormt verdensproblem som nå også har kommet til Norge. Hvor farlig er det egentlig?