Hopp til innhold
Kronikk

En salig blanding

NRKs saker om de angivelige naturødeleggelsene er blitt en lapskaus av kunstig intelligens, dokumentar og «Nytt på Nytt».

Bård Tufte Johansen

NRK gjør seg til et platt talerør for naturverninteressene, mener kronikkforfatteren. Han kritiserer både TV-serien «Oppsynsmannen» og dokumentarartikkelen som NRK har publisert. Her klemmer programleder Bård Tufte Johansen ei gran i første episode av serien.

Foto: Øyvind Øvergård / NRK

NRKs serie «Oppsynsmannen», og dokumentarartikkelen som den bygger på, er god og effektiv propaganda. Men er de lærerike, som Naturvernforbundets leder hevder?

Ikke mer lærerike enn «Nytt på Nytt», spør du meg.

Mange lesere vil nok oppfatte NRK-artikkelen som angivelig skal dokumentere naturødeleggelsene, som et vitenskapelig arbeid. Det er den ikke. Resultatene er ikke etterprøvbare, og artikkelen har ikke gjennomgått kritisk fagfellevurdering, som er vanlig ved vitenskaplige publikasjoner.

Den mangler dessuten forsøk på å gi leserne en forståelse av hva som er smått eller stort når det gjelder summen av naturinngrep.

«Dette høres sjokkerende ut, men er det egentlig det?»

Og framfor alt setter artikkelen ikke naturskader fra inngrep som reduserer utslipp av drivhusgasser opp mot naturskadene som vil følge hvis vi ikke gjør disse inngrepene.

Bygging av et landbasert oppdrettsanlegg på en liten holme på Helgelandskysten presenteres som naturødeleggende rov-kapitalisme, mens jordbrukets beslag på 3 prosent av Norges areal ikke nevnes.

Begge produserer mat til Norges og verdens befolkning.

Jeg har aldri hørt at Naturvernforbundet eller NRKs journalister applauderer at småbruk legges ned i dette landet. Det burde de gjøre hvis målet er å hindre nedbygging og fremme restaurering av natur. For femti kvadratkilometer dyrket mark legges ned og kunne vært overlatt til naturen i Norge hvert år.

«Femti kvadratkilometer dyrket mark kunne vært overlatt til naturen hvert år.»

Dette er mer enn det som NRK-journalistene har funnet blir bygget ned hvert år. De skriver nemlig at 79 kvadratmeter natur bygges ned i Norge hvert minutt.

Dette høres sjokkerende ut, men er det egentlig det? Det svarer til 42 kvadratkilometer nedbygd per år. Mindre enn arealet fra nedlagte gårdsbruk.

Ja, men vi trenger jo norskprodusert, kortreist mat!

Som hundretusener av sau og tamrein som beiter ned natur, som krever at vi kvitter oss med det meste av større rovdyr, og som raper klimaødeleggende metan?

Og som lus- og sykdomsfri laks oppdrettet på land i ekstremt lite arealkrevende anlegg?

Er jordbruk og naturbeite mindre naturødeleggende enn landbasert oppdrett målt i forhold til produksjon av animalsk protein? Dette kunne vært en interessant problemstilling, men den reises aldri i skrekkfortellingen.

«Med hvilken rett kaller man dette tapet en naturkrise?»

La oss så endelig ta tak i den varme poteten: Klima versus Natur?

Vi ser hundre år framover: Hvis vi fortsetter å bygge ned norsk natur i samme tempo som i dag, så vil naturen i Norge tape ytterligere 4000 kvadratkilometer. Dette utgjør drøye én prosent av Norges areal.

Det er ikke bra, men med hvilken rett kaller man dette tapet en naturkrise?

Hvis vi på den annen side fortsetter å slippe ut drivhusgasser i samme tempo som i dag, vil beste estimat være at man om hundre år vil ha en global temperaturøkning på fem grader. I arktiske regioner kanskje ti grader.

Naturødeleggelsen som følger av dette, kan vi veie mot det nevnte arealtapet.

Hvem vil administrere vekta?

Det kunne NRK ha gjort, og dermed laget noe mer interessant enn å gjøre seg til et platt talerør for naturverninteressene.

Og med egen, snarere enn kunstig, intelligens.

Bård blir kastet ut på en reise i et land med skog som ikke er skog og fjord som ikke er fjord. Forstå det den som kan.

Bård blir kastet ut på en reise i et land med skog som ikke er skog og fjord som ikke er fjord. Forstå det den som kan.